—
2026.6.16 Fakta om Steinar Wangen
Født 1971 og oppvokst i Moss
Drepte som 15-åring en sju år gammel jente i Moss i 1986. Saken fikk stor medieomtale, og han ble dømt til sikringstiltak. Løslatt i 1997
Levde i årene etter et vanlig liv. Jobbet blant annet som journalist i en TV-kanal for og med psykisk utviklingshemmede
Under koronapandemien begynte han å engasjere seg for legaliseringen av aktiv dødshjelp gjennom Facebook og offentlig debatt.
Fikk pris av Foreningen Retten til en verdig død for dette arbeidet, men den ble senere trukket tilbake. Ble ifølge de rundt ham mer og mer ekstrem i sine meninger.
Ble i 2024 dømt til åtte års fengsel for medvirkning til selvmord etter et dødsfall på et hotellrom i Strömstad i juni 2023. Offeret var en norsk kvinne fra Moss.
I november 2024 ble han avslørt av TV 2-journalistene Janne Amble og Kadafi Zaman i dokumentarserien «Norge bak fasaden: Dødsenglene». De kontaktet ham under dekke av å ønske hjelp til å ta sitt eget liv, og han erkjente i TV-programmet at han hjalp folk med å dø
Ble pågrepet i Strömstad i Sverige umiddelbart etter intervjuet med TV 2.
I april ble han tiltalt av norsk påtalemyndighet for uaktsomt drap på en kvinne i Trollhättan høsten 2024.
Ble 16. juni frikjent i Sverige for oppfordring til selvmord ved fire anledninger – i Norrköping, Nyköping, Västerås og Trollhättan. Erkjente de faktiske forholdene, men nektet straffskyld
Rettssaken om drapet i Trollhättan gikk i Vestfold tingrett i Tønsberg tidligere i juni. Aktor la ned påstand om 15 års forvaring. Dommen i denne saken har ikke falt ennå.
2026.6.16 Steinar Wangen frikjent i Sverige for oppfordring til selvmord
Steinar Wangen, kjent fra TV 2-serien «Norge bak fasaden – Dødsenglene», frifinnes for oppfordring til selvmord mot fire personer i Sverige.
–I tilfellene hadde fornærmede selv oppsøkt mannen og bedt om hjelp. Etterforskningen har ikke vist at han ellers har forsøkt å oppmuntre, få eller presse dem til å ta sitt liv, skriver Vänersborgs tingsrätt i en pressemelding tirsdag.
De fire tilfellene Wangen var tiltalt for, skjedde på fire ulike steder i Sverige mellom april og september 2024. Det var i Västerås, Nyköping, Norrköping og Trollhättan. 55-åringen nektet straffskyld.
Ifølge tiltalen tok Wangen kontakt med personene via Facebook og påvirket dem psykisk over tid ved å sende veiledning om hvordan de skulle gå fram for å avslutte sitt liv. Retten landet imidlertid på at dette ikke kan bevises utover enhver rimelig tvil.
Også rettssak i Norge
Det ene tilfellet – i Trollhättan i september 2024 – behandles også i Norge, hvor Wangen er drapstiltalt for å ha kvelt en kvinne med en pute. Subsidiert er han tiltalt for å ha medvirket til at hun tok sitt liv.
Årsaken til at saken føres i Norge er fordi 55-åringen oppholdt seg i Tønsberg da han begynte kontakten med kvinne og sendte henne medikamenter.
I Vestfold tingrett sa mossingen at han var til stede da kvinnen døde, men nekter for å kvalt henne.
Aktor Peter Andre Johansen har bedt om 15 år forvaring for Wangen og begrunnet det med stor fare for alvorlig kriminalitet i fremtiden. Forsvarer Gaute Nilsen mener han må frikjennes ettersom det er ikke funnet DNA-funn som kan knytte Wangen til drapet.
Drapsdømt
Sakkyndige har konkludert med at Wangen har et alvorlig personlighetsavvik, og at risikoen for vold er til stede og vedvarende.
Det er ikke kjent når en dom i denne saken faller.
Wangen soner i dag en dom på åtte års fengsel for medvirkning til selvmordet på en norsk kvinne i Strömstad i 2023. Han var på frifot i påvente av en ankesak da det påståtte drapet i Trollhättan skjedde.
I 1987 ble Wangen som 15-åring dømt til sikring for et brutalt drap på en sju år gammel jente i Moss.
—
2026.6.16 Prideflagg funnet brent på skole i Lørenskog
Tre ødelagte regnbueflagg ble tirsdag morgen funnet utenfor Løkenåsen skole i Lørenskog. Politiet etterforsker saken som hatkriminalitet.
–Dette anses som hatkriminialitet, sier operasjonsleder Melissa Krag Mørch i Øst politidistrikt til Romerikes Blad.
Hun sier gjerningspersonen er ukjent, og at det ikke er opprettet noen straffesak ennå.
Flaggene tilhørte ikke skolen, som henviser til Lørenskog kommune for kommentarer til saken.
–Dette gjør meg både opprørt og skuffet. Å sette fyr på et prideflagg er ikke bare skadeverk. Det oppleves også som et angrep på verdiene våre, sier kommunikasjonssjef Kristin Klokkervold i kommunen.
–Det er viktig for meg å si tydelig: Lørenskog skal være et sted der både barn og voksne kan være seg selv og føle seg trygge.
—
2026.6.15 Høiby anker dommen på fire år – løslates ikke fra varetekt
Marius Borg Høiby er dømt til fengsel i fire år for to voldtekter, mishandling, vold og flere andre lovbrudd. Han anker dommen.
–Han mener han er uskyldig, sa forsvarer Petar Sekulic til pressen etter å ha besøkt Høiby i Ila fengsel mandag ettermiddag.
Høiby møtte ikke fysisk i Oslo tingrett, men fulgte domsavsigelsen via videolenke fra fengselet av helsemessige årsaker.
Dommen på 128 sider ble avsagt i Oslo tingrett mandag morgen og var enstemmig.
–Han er naturligvis veldig fornøyd med det vi oppfatter som ganske omfattende frifinnelser. Det som er viktig for ham, er å være i nærheten av sin mor, fortsatte Sekulic.
Løslates ikke fra varetekt
29-åringen ba om å bli løslatt fra varetekt. Det gikk ikke Oslo tingrett med på.
Retten mener det er fare for at han kommer til å oppsøke den fornærmede Frogner-kvinnen, som han er ilagt besøksforbud mot. Det er også fare for at han kommer til å begå nye voldshandlinger mot henne, ifølge kjennelsen, som kom mandag ettermiddag.
Oslo tingrett har vurdert fengsling i fire nye uker, men understreker at det neppe vil være forholdsmessig å holde ham varetektsfengslet fram til en eventuell ankebehandling.
Etter hvert bør det vurderes fotlenke, mener retten.
–Med tiden som går, bør man vurdere alternativer som besøksforbud med elektronisk kontroll, heter det i kjennelsen.
–Veldig viktig å ha kontakt med familien
Høiby har sittet fengslet siden 2. februar, dagen før rettssaken mot ham startet.
Han har begjært seg løslatt tre ganger tidligere.
–Vi ønsker at den samlede rett, som jo kjenner Høiby best, vurderer dette her. Så vi mener at retten her har et bedre beslutningsgrunnlag enn det lagmannsretten har hatt, sa Sekulic til pressen tidligere mandag.
–Det er veldig, veldig viktig for ham i den situasjonen han og hans familie befinner seg i, at han får anledning til å ta kontakt med familien. Og derfor bruker vi denne muligheten til å forsøke å få ham løslatt, supplerte Høibys andre forsvarer, Ellen Holager Andenæs.
Kronprinsesse Mette-Marit har sykdommen lungefibrose og har blitt betydelig dårligere de siste månedene. Fredag for to uker siden ble det kjent at kronprinsessen er satt på liste for en mulig lungetransplantasjon.
–Ikke rene impulshandlinger
29-åringen har stått tiltalt for fire sovevoldtekter, men ble frikjent for to av dem. Det gjelder forholdene som skal ha skjedd i Lofoten høsten 2023 og på et hotell i Oslo november 2024.
Retten mente det var for stor tvil om kvinnene faktisk var ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen, og at forklaringene deres om møtet med Høiby har vært inkonsekvente over tid.
Høiby ble dømt for voldtektene som skjedde på Skaugum i 2018 og i leiligheten til en kvinne i Oslo etter et nachspiel i påsken 2024.
–Voldtekt er en alvorlig integritetskrenkelse, og straffen må gjenspeile det, står det i dommen.
Retten fant det imidlertid ikke bevist at overgrepene var planlagt eller at Høiby dopet ned kvinnene, som noen av dem antydet i retten.
–Samtidig fremstår de ikke som rene impulshandlinger, heter det i dommen.
Over en halv million
29-åringen ble dømt for mishandling av ekskjæresten Nora Haukland mens de var sammen mellom 2022 og 2023, noe han har nektet for.
–Etter en samlet vurdering finner retten det bevist at fornærmede levde i et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold, og at det var et mønster av vedvarende og gjentatte krenkelser, står det i dommen.
Retten avfeide samtidig påstanden om at Haukland hadde et økonomisk motiv i straffesaken, noe Høiby og forsvarerne hevdet i retten.
Kronprinsessens sønn ble også dømt til besøksforbud mot en annen tidligere kjæreste, den såkalte Frogner-kvinnen, i to år. Retten mener han hadde utsatt henne for grov vold, krenkelser, seksuell hensynsløs atferd og skadeverk. 29-åringen erkjente deler av dette i retten.
Høiby må også betale totalt 640.000 kroner i erstatning til fire av de fornærmede – Skaugum-kvinnen, kvinnen fra nachspielet, Nora Haukland og Frogner-kvinnen.
De to øvrige fornærmede kvinnene får ingen erstatning av tingretten.
Medieomtale
Retten finner ikke at den store offentlige interessen og medieomtalen skal telle som en formildende omstendighet for Høiby.
Gjentatte ganger under rettssaken har han klaget over det voldsomme medietrykket rundt ham og familien.
I dommen står det også at Høiby fradømmes førerkortet i 20 måneder, og at tre iPhoner, én MacBook, én Snapchat-konto og to iCloud-kontoer inndras.
Begynte å gråte
Verken Frogner-kvinnen eller Nora Haukland var til stede i Oslo tingrett da dommen ble lest opp.
Bare én av de seks kvinnene som er omtalt i tiltalen mot Høiby, kvinnen som Høiby møtte på et nachspiel i påsken 2024, satt blant de fem bistandsadvokatene i den ellers fullsatte rettssalen.
Da dommeren leste opp at Høiby ble dømt for voldtekt etter deres møte på Skillebekk i Oslo i påsken 2024, begynte den unge kvinnen å gråte.
–Vi visste jo ikke hva som var utfallet av dommen. Og det er klart at det var følelsesmessig overveldende for henne å sitte i salen og få den. Men hun er naturlig nok glad for resultatet, sa kvinnens bistandsadvokat Hege Salomon etter domsavsigelsen.
Lang rettssak
I løpet av rettssaken har kronprinsessens sønn erkjent straffskyld for 25 av forholdene i tiltalen, de fleste mindre alvorlige forhold. Han nektet straffskyld for voldtektene og mishandlingen.
I løpet av den sju uker lange rettssaken mot Høiby har retten fått et innblikk i en festkultur på Oslos vestkant hvor tilfeldig sex og eskalerende narkotikabruk går hånd i hånd.
Over 70 vitner, 830 sider med meldinger og over 10.000 sider med bevis har blitt ført i saken mot Høiby.
2026.6.15 Slik skal ofrene få erstatningspengene etter Høiby-saken
Blir dommen rettskraftig, skylder Marius Borg Høiby godt over en halv million kroner etter å ha blitt dømt til å betale erstatning og oppreisning.
Mandag ble Marius Borg Høiby dømt i Oslo tingrett. Da dommer Jon Sverdrup Efjestad leste opp domsslutningen ble det klart at Høiby er dømt til fire år i fengsel og at han blant annet er funnet skyldig i to av fire voldtekter han var tiltalt for å ha begått.
I tillegg ble 29-åringen funnet skyldig i mishandling i nære relasjoner samt narkotikalovbrudd og brudd på vegtrafikkloven.
I alt omfatter dommen at Høiby straffes for 34 forhold. Han var tiltalt for 40 lovbrudd, så for 6 av lovbruddene, deriblant 2 av voldtektene, har retten ikke dømt Høiby.
I tillegg til fengsel er Høiby dømt til å betale erstatning og oppreisning til flere av de fornærmede i saken.
Totalt må han betale til sammen 640.000 kroner.
Høiby har gjennom sine forsvarere meldt at han vil anke de to voldtektspostene han er dømt for, samt posten om mishandling av ekskjæresten Nora Haukland.
Femsifret sum: – Litt matematikk
Høiby er blant annet dømt til å betale erstatning til Frogner-kvinnen på 110.000 kroner, og 200.000 kroner til Vestkant-kvinnen.
–Oppreisningserstatning er, i likhet med straffeutmåling, litt matematikk. Det finnes ganske klare retningslinjer fra Høyesterett om hvor mye oppreisning som skal utmåles for forskjellige typer saker. Så det er litt automatikk i de beløpene. Så de er ikke overraskende disse domfellingene tatt i betraktning, sier jurist Kjetil Kolsrud i Rett24 til Nettavisen.
2026.6.15 Marius Borg Høiby (29) blir ikke løslatt
Ble dømt til fire års fengsel, så ba Høiby om umiddelbar løslatelse. Det skjer ikke.
Oslo tingrett vil ikke løslate Marius Borg Høiby.
«For å beslutte varetektsfengsling kreves det skjellig grunn til mistanke for relevant overtredelse, at et av de spesielle fengslingsgrunnlag er oppfylt og at fengsling er nødvendig og forholdsmessig» skriver tingretten og viser til at dommen mot Høiby når domstolen mener det er skjellig grunn til mistanke.
Oslo tingrett mener at det i denne saken er fare for gjentakelse knyttet til brudd på besøksforbud. Tingretten mener at det er en fare for at Høiby skal kontakte fornærmede i saken hvis han løslates, og at fotlenke ikke vil kunne forhindre dette. Tingretten poengterer imidlertid at den mener det ikke er fare for gjentakelse hva gjelder voldtekter og grov narkotika overtredelse, som Høiby også er dømt for.
Oslo tingrett skriver at Høiby ønsker å bli løslatt for å tilbringe tid med sin alvorlig syke mor, og at hans egen psykiske tilstand fremstår som skjør. Retten skriver likevel at selv om dette er relevant, så er det ikke tillagt avgjørende vekt. Hans mor, kronsprinsesse Mette-Marit, er alvorlig syk og her behov for lungetransplantasjon.
Oslo tingrett forutsetter at selv om Høiby forblir varetektsfengslet, så vil han få muligheten til å besøke sin familie i ukene fremover.
Ville ha løslatese
Høibys forsvarer, Petar Sekulic, gikk rett på sak etter at domsavsigelsen var lest ferdig i Oslo tingrett, hvor han ba om et rettsmøte for å behandle løslatelse fra varetekt.
–Marius Borg Høiby begjærer seg løslatt fra varetekt, sa han.
Kronprinsesse Mette-Marits sønn var gråtkvalt i forrige uke da han ba om løslatelse for å være med sin alvorlig, syke mor. Han fikk medhold fra tingretten, men påtalemyndigheten anket og lagmannsretten besluttet at Høiby fortsatt måtte sitte i fengsel.
2026.6.15 Nora Haukland holdes på pinebenken etter Høiby-dom
Forsvarerne varsler anke etter at retten slo fast at Høiby har voldtatt to kvinner og mishandlet ekskjæresten.
OSLO TINGRETT (Nettavisen): Mandag morgen ble kronprinsesse Mette-Marits sønn, Marius Borg Høiby, dømt til fengsel i fire år. Her ble han blant annet dømt for å ha voldtatt to ulike kvinner.
I tillegg ble han dømt for å ha mishandlet ekskjæresten Nora Haukland.
Men selv om det er dom i saken, holdes ofrene på pinebenken. Siste ord er ikke sagt.
–Det ligger i kortene at de forholdene han er dømt for, blir anket, sier Petar Sekulic til Nettavisen.
Han er én av Høibys flere forsvarere.
–Men vi har ikke fått hele dommen og ikke rukket å snakke med vår klient ennå.
Hovedpunktene i dommen mot Marius Borg Høiby
Dette er hovedpunktene i Oslo tingretts dom mot Marius Borg Høiby (29):
Frikjent for:
Ett tilfelle av voldtekt med samleie: Høiby sto tiltalt for å ha voldtatt en kvinne da han var på tur i Lofoten sammen med kronprinsen i oktober 2023. Han nektet straffskyld.
Ett tilfelle av voldtekt: Høiby sto tiltalt for å ha voldtatt en kvinne på et hotell på Grønland i Oslo november 2024. Han nektet straffskyld.
Dømt for:
Ett tilfelle av voldtekt: Høiby sto tiltalt for å ha voldtatt en kvinne under et nachspiel på Skaugum desember 2018. Han nektet straffskyld.
Ett tilfelle av voldtekt: Høiby sto tiltalt for å ha voldtatt en kvinne i hennes egen leilighet i Oslo i mars 2024. Han nektet straffskyld.
Mishandling i nære relasjoner mot ekskjæresten Nora Haukland mellom 2022 og 2023. Han nektet straffskyld.
Grov kroppskrenkelse: Høiby sto tiltalt for å ha tatt gjentatte kvelertak på Frogner-kvinnen, slått henne i ansiktet med flat hånd og holdt henne nede i en seng 4. august 2024. Han erkjente delvis straffskyld.
Haukland ønsker å slippe ny runde i retten
For de fornærmede kvinnene betyr dette mer venting og usikkerhet. Begge parter, både Høiby og påtalemyndigheten, har to ukers ankefrist.
Dersom Høiby anker, må Borgarting lagmannsrett vurdere om det er grunnlag for å behandle forholdene han anker på nytt. Da påløper det ytterligere ventetid.
Dersom lagmannsretten tar saken inn, blir det ny stor og offentlig rettssak.
Det samme gjelder for forholdene der Høiby ble frifunnet, og som påtalemyndigheten vurderer å anke.
–Skaugum-kvinnen og Nora Haukland hadde håpet på en avslutning av sakene, slik at de slipper en ny runde i offentligheten, sier stjerneadvokaten John Christian Elden til Nettavisen.
Haukland gikk ut mot Høiby på Snapchat – nå er han dømt
TV-profilen og influenseren Nora Haukland hadde liten tro på systemet før Høiby-rettssaken. Hun har hele tiden vært klar på at hun er blitt mishandlet av ham og gikk selv ut i sosiale medier og fortalte sin historie – før det ble en politisak. Nettavisen har tidligere omtalt at hun i politiavhør innrømmet å ha tjent 10.000 kroner på å gå ut med Høiby-anklagene på Snapchat.
–Hun var på forhånd skeptisk til om lovgivningen på mishandling i nære relasjoner var god nok i Norge. Nå ble han domfelt, så det viser at loven virker, sier Elden.
–Hun er ikke så opptatt av hvilken straff han skal ha, men at han holdes ansvarlig for det han har gjort.
Under rettssaken fortalte Haukland om påståtte rystende detaljer om vold, trusler og stygge skjellsord hun hevder Høiby skal ha kommet med.
Haukland og Skaugum-kvinnen er lettet over dommen
I retten ble Skaugum-kvinnen tilkjent erstatning for til sammen 230.000 kroner. 170.000 er oppreisningserstatning for å ha blitt utsatt for en voldtekt, mens 60.000 kroner er tapt arbeidsfortjeneste.
–Hun er ikke så opptatt av beløpets størrelse og har ingen oppfatning av dette.
–Hvordan har Skaugum-kvinnen og Haukland reagert på dommen?
–De er lettet over at avgjørelsen er truffet. Han er nå dømt i deres favør, selv om det ikke er dem som har anmeldt disse straffesakene. Det er alltid greit å få en slik konklusjon som fornærmet i en straffesak, sier stjerneadvokaten.
–Hvordan er det for dem å bli trodd?
–Straffesaker handler ikke om å bli trodd. I voldtektssaken med den såkalte hotellkvinnen sier retten at det ikke handler om hvem man tror på. Men at de ikke med sikkerhet kan slå fast at det er begått et straffbart forhold, forklarer Elden.
Hotellkvinnen skal ifølge påtalemyndigheten ha blitt utsatt for en voldtekt på et hotell på Grønland i Oslo sentrum. Høiby har nektet for dette.
–Hun er overrasket over resultatet, samtidig er rettens begrunnelse konkret. Retten sier at bildematerialet etterlater tvil. Og heller ikke hun har visst noe om det som skal ha skjedd og har heller ikke anmeldt forholdet til politiet, sier Elden.
–Det er materialet som er hovedbeviset, så vi får se om påtalemyndigheten anker.
2026.6.15 Fire års fengsel: Forklarer lengden på straffen
En tragisk anledning for folk til å få innblikk i hvordan systemet fungerer, sier jurist.
Mandag morgen fikk Marius Borg Høiby lest opp dommen for seg i Oslo tingrett.
Han ble av retten dømt til fire år i fengsel for blant annet to av fire voldtekter og mishandling av sin tidligere kjæreste Nora Haukland. I tillegg er han funnet skyldig i totalt 34 forhold, inkludert narkotikalovbrudd og brudd på vegtrafikkloven.
Høiby ble imidlertid frifunnet for to av voldtektene han var tiltalt for å ha stått bak. Det dreier seg da om den såkalte Lofoten-voldtekten og hotell-voldtekten.
Høiby ble også dømt til å betale en oppreisningserstatning på til sammen 640.000 kroner.
Jurist: – Grunnen til at det er såpass stor forskjell
Kjetil Kolsrud er jurist og driver bransjenettstedet Rett24. Han minner om at de fire voldtektene Høiby var tiltalt for å ha begått, var de desidert mest alvorlige punktene han var tiltalt for.
–Og det er de som gjør det store utslaget på hvor lang straff som skal utmåles i en sak som dette. Så når han da er domfelt for to av de fire voldtektene, så er det naturlig at straffen settes en god del lavere enn den ville blitt gjort dersom man ble dømt for alle. Og det er grunnen til at det er såpass stor forskjell mellom det tingretten kommer til, og den påstanden som ble lagt ned av aktor, sier Kolsrud til Nettavisen.
EKSPERT: Kjetil Kolsrud er redaktør i Rett24 og jurist.
Kjetil Kolsrud
Aktor i rettssaken mot Høiby, statsadvokat Sturla Henriksbø, la ned påstand om fengsel i syv år og syv måneder. Fengselsstraffen Oslo tingrett landet på var altså tre år og syv måneder kortere enn hva påtalemyndigheten ba om.
–Voldtekter er bevismessig vanskelige saker, fordi det ofte ikke er vitner og fordi det ofte står ord mot ord. Ofte er det ikke så mange tekniske bevis heller. Man skal ikke si at man er overrasket over en frifinnelse, for det er man jo sjelden. Men blant de sakene det oftest er frifinnelse i, så er voldtekter ganske høyt på listen fordi beviskravene der er veldig, veldig vanskelige, sier Kolsrud.
–Får se at loven er lik for alle
Juristen minner om at straffesaken mot Høiby i seg selv ikke er veldig spesiell. Det nemlig mange av denne typen saker som behandles gjennom rettsapparatet årlig. Omstendigheten og personene involvert, er det som gjør denne saken spesiell, mener han.
–Det er selvfølgelig unikt i Norges historie at et medlem av kongefamilien står tiltalt i en alvorlig straffesak. Samtidig så er dette da en tragisk anledning for folk til å få innblikk i hvordan systemet fungerer, og forhåpentligvis få se at loven er lik for alle. Så vi får håpe, sånn sett, at det kan komme noe positivt ut av en sånn prosess, sier han.
Vil få fradrag
Siden Høiby sist ble pågrepet 18. november har han sittet varetektsfengslet, i alt 210 dager. Disse dagene vil han få i fradrag fra dommen han nå har fått.
–All varetektsfengsling kommer til fradrag når man skal finne ut hvor lenge man skal sone. Så om han blir sittende i varetekt nå, noe som vel er mest sannsynlig, så vil hver dag være en dag minus på hvor lenge han skal sone en straff. Det blir ikke noe ekstra straff av å sitte i varetekt, det kommer til fradrag, forklarer Kolsrud.
—
Se brutal video av voldsmann som angrep en eldre kvinne, men voldsmannen fikk ansiktet merket med rødmaling.
Anna Bråten fra SIAN ble lørdag kveld etter ReMig-konferansen angrepet mens hun gikk hjem fra arrangementet. En mann krysset gaten, fulgte etter gruppen og slo mot kvinnen uten forutgående konfrontasjon.
Han kom bakfra og ropte «Har du lyst til å stå for det du sier?» og slo til med knyttneven mot Bråtens ansikt.
Lars Thorsen var forberedt, og grep umiddelbart inn og sprayed mannen med rødmaling. Thorsen sier:
En voldskommunist fant det hensiktsmessig å angripe en kvinne gammel nok til å være moren hans.
Mannen slo og ble umiddelbart merkesprayet med kripos-godkjent rødfarge.
Denne type ikke-voldelig selvforsvar mot angripende voldsaper har tidligere kostet oss noen måneders ubetinget fengsel. Det blir spennende å se hvor lang tid det går før politiet sikter oss for vold mot deres meningsfelle.
Bråten unngikk å bli skadet i angrepet.
«Hun ble ikke skadet. Viktoria dro henne til side slik at voldsapen bommet», sier Thorsen til Uten Filter, som vurderer politianmeldelse.
«Vi vurderer politianmeldelse. Problemet er at Oslopolitiet da trolig vil tiltale meg for vold mot voldsapen», sier han til UF.
Uten Filter vil gjerne ha tips om hvem denne angriperen er. Send epost til post@utenfilter.no hvis du vet noe.
Flere demonstranter samlet seg utenfor lokalet der Norgesdemokratene holder sin konferanse lørdag. To ble innbrakt og tre bortvist, opplyser politiet.
Omkring 100 meningsmotstandere samlet seg utenfor konferansestedet i Rosenkrantz gate ved 13.30-tiden, opplyser operasjonsleder Svein Christian Lie i Oslo politidistrikt.
-Da kom folkene fra Norgesdemokratene gående fra Trafikanten ved Oslo S. Det har gått veldig greit for seg, men vi brukte muligheten til å innbringe og bortvise noen. De rettet seg ikke etter politiets anvisninger om å stå der de fikk beskjed om å stå, sier han.
Et par timer senere var demonstrasjonen i ferd med å løse seg opp igjen, bare rundt 50 personer var fortsatt på stedet. Politiet vil ikke opplyse hvor lenge konferansen skal holde på.
En rekke arrangementer foregår i Oslo denne helga, og det er svært folksomt i alle sentrumsgatene lørdag ettermiddag.
Antirasistisk fellesskap hadde på forhånd varslet en demonstrasjon lørdag, og politiet var godt forberedt på at det kunne bli bråk.
Temaet for det omstridte møtet er masseutvisning av innvandrere. Blant de inviterte gjestene er den østerrikske innvandringsmotstanderen Martin Sellner, som etter planen skulle tale lørdag.
Tyske Lena Kotré er også blant talerne på utestedet Håndverkeren i Oslo. Hun tilhører AfDs avdeling i Brandenburg, som den tyske sikkerhetstjenesten i fjor satte på listen over høyreekstreme grupperinger.
Kotré ble også hentet til Oslo av Norgesdemokratene i fjor høst, men ble evakuert av politiet etter kort tid på grunn av kraftige protester.
Sofia Rana, rådgiver ved Antirasistisk Senter, har ikke mye til overs for talerne Norgesdemokratene henter til Oslo.
-De gjemmer seg bak fine ord som remigrasjon, men dette er en konferanse som handler om etnisk rensing, sa hun til NTB fredag.
-Dette inngår ikke i en normal debatt om innvandring, det handler om å reversere innvandring, og det bygger på en forestilling om at mennesker med feil etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn egentlig ikke hører hjemme i Europa.
Norgesdemokratenes nestleder Øyvind Eikrem avviser kritikken.
-Påstanden er helt ukorrekt, sier han.
Ifølge konferansens nettside, remigrasjon.no , er dette «den rettmessige prosessen med å tilbakeføre nasjonal kontroll over landets demografiske sammensetning».
Datteren deres ble bare 12 år, etter det foreldrene mener var omfattende mobbing. Nå har retten konkludert – og foreldrene må betale.
Emely (12) tok livet sitt i 2023, etter at foreldrene hadde varslet skolen om omfattende mobbing. Men sentrale folk på skolen trodde ikke på mobbingen, kom det fram i retten.
-Det er tungt å sitte igjen med følelsen av å ha tapt. Samtidig leser vi dommen med blandede følelser. Retten legger jo til grunn at Emely ikke opplevde skolemiljøet som trygt og godt, sier Bengt og Monica Frantzen, Emelys foreldre.
De syntes de ikke hadde noe valg, og reiste erstatningssak mot Sola kommune, som de mente var skyld i Emelys død ved sin uaktsomhet.
-Retten legger til grunn at opplevelsene til Emely på Dysjaland skule førte til traumer, og at det er klart sannsynlig at de var en nødvendig årsak til at hun utviklet posttraumatisk stressyndrom (PTSD). For oss som foreldre betyr det mye, sier Bengt og Monica Frantzen.
Les hele historien om Emely på benken her.
-Hun gråt
De forteller at Emely gjennom flere år fortalte om det hun opplevde.
-Hun gråt, hun mistet troen på seg selv, hun sluttet å tro at ting kunne bli bedre. Vi kjempet for at hun skulle bli hørt og tatt på alvor. Derfor betyr det noe at retten faktisk legger til grunn at hun ble syk av det hun opplevde. På en måte føles det som om Emely endelig blir trodd.
Men de to legger til:
-Samtidig er det vanskelig å forstå at retten kommer til at ingen kan holdes ansvarlig for utfallet.
Dommer Gisle Danielssen tror på at Emely ble mobbet. Han påpeker at tiltakene, som ble satt i verk gjennom skolens mange aktivitetsplaner, åpenbart ikke var tilstrekkelige.
-En ekstrainnsats fra kommunens side ville kanskje ha gitt henne bedre hjelp, skriver han.
Den bommer jo grovt.
Svein K. Svendsen, Elden Advokatfirma, om dommen.
Samtidig sier dommeren at dette «framstår like fullt ikke som åpenbart for retten». Og likevel finner dommeren ikke en reell årsakssammenheng mellom selvmordet og kommunens håndtering av saken.
Blant annet legger dommen vekt på at det var laget aktivitetsplaner for Emely etter opplæringsloven, og at tiltakene vedvarte.
Aktivitetsplikt:
Skolen har en såkalt aktivitetsplikt etter opplæringsloven. Alle ansatte på skolen skal følge med i hvorvidt barna på skolen har et trygt og godt psykososialt miljø.
Barnets opplevelse skal ligger til grunn.
Hvis barn ikke opplever miljøet som «trygt og godt» har ansatte plikt til å varsle og å gripe inn.
Det skal lages aktvitetsplaner, med tiltak, for barn som føler seg mobbet.
Det ble laget aktivitetsplaner for Emely. Det førte blant annet til at skolen ikke ble felt av Statsforvalteren.
Foreldrene til Emely mener tiltakene i liten grad ble endret og var unødig rettet mot at Emely skulle forandre seg. Det oppsto et tillitsbrudd mellom foreldrene og Dysjaland skule.
Saken ble også anmeldt til politiet, og henlagt der.
Sola kommune har i realiteten vunnet saken full ut. Kommunen «er fornøyd», heter det fra kommunens advokat, Frode Lauareid fra KS Advokatene.
Partene betaler selv utgiftene fra rettssaken.
Det er Lauareid som nå kommenterer rettssaken overfor media, på vegne av kommunen. Han sier det blir litt upresist å si at skolen nektet for mobbing i retten. Lauareid understreker at Emely selv ikke brukte ordet «mobbing» om sine ubehagelige opplevelser.
-Det er ikke grunnlag for en framstilling om at skolen nektet for at det var utfordringer og at skolen ikke gjorde noe, sier han.
-Positive elementer
Enkelte elementer av dommen er veldig positive, mener foreldrenes advokat, Svein K. Svendsen hos Elden Advokatfirma.
-Likevel er det en katastrofal vurdering i dommen. Den bommer jo grovt. Og det gjør den så vanskelig å svelge, sier Svendsen.
Han mener blant annet at dommeren har misforstått tall fra Folkehelseinstituttet, og beskrevet selvmordsraten blant barn under 14 år som mindre enn den er. Det er kommunens advokat uenig i.
-Misforståelsen har selvfølgelig betydning for påregneligheten, sier Svendsen.
2026.6.11 Drapet på Tamima: Krever 21 års forvaring
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om 21 års forvaring for 18 år gamle Djordje Wilms etter drapet på Tamima Nibras Juhar i august i fjor.
–Drapet var rasistisk motivert, slo statsadvokat Cecilie Schløsser Møller fast i aktoratets prosedyre torsdag.
–Tamima ble drept kun fordi hun var mørkhudet, muslim og kvinne, sa aktorkollega, statsadvokat Karterud.
Dommen er ventet innen 14 dager, opplyste dommeren, ifølge NRK.
Det eneste trygge
Schløsser Møller anførte at drapet, hvis det skulle gis tidsbestemt fengselsstraff, ville resultere i en ordinær fengselsstraff på 21 år.
Men statsadvokaten gikk med en gang ut og signaliserte at påtalemyndigheten mener forvaringsstraff er det eneste rette for 18-åringen. Dette er lovens strengeste reaksjonsform overfor straffedømte fordi det ikke gir den domfelte noen klar sluttdato for straffen. I teorien kan en forvaringsdømt sitte fengslet resten av livet.
Det er helt uvanlig at tidligere ustraffede, unge personer dømmes til forvaring.
–Det eneste trygge er etter vår oppfatning at Wilms blir sluset langsomt og kontrollert ut i samfunnet, sa statsadvokaten til dommerne.
21 års forvaring
Schløsser Møller la vekt på at drapet var rasistisk, planlagt og utført på en spesielt brutal måte, og at det ble utført likskjending på offeret etter at hun var død.
–Vi er av den klare oppfatning at det vil være uforsvarlig, ut fra alt vi vet i dag om Wilms, å gi ham tidsbestemt fengselsstraff, sa Schløsser Møller.
–For bare ni måneder siden begikk han et svært kaldblodig og grotesk drap som jeg tror svært få mennesker ville vært i stand til å gjennomføre. I helt edru tilstand og overhodet ikke i affekt. Det i seg selv sier mye om hvor farlig Wilms er, sa statsadvokaten.
Aktor trakk fram at 18-åringen fremdeles framstår som helt uanfektet av drapet han har begått. Det har ikke vært tegn til følelser eller oppriktig anger verken i fengselet eller i retten.
–Vår konklusjon er at Wilms skal dømmes til 21 års forvaring med en minste tid på 14 år, slo hun fast.
Helt forsvarsløs
Wilms var beboer på et botreningshjem på Kampen i Oslo, der Tamima Nibras Juhar var ansatt. Han ble pågrepet få timer etter drapet 24. august i fjor.
Statsadvokat Oda Karterud startet aktoratets prosedyre i straffesaken med å oppsummere de grufulle detaljene fra de tekniske funnene etter drapet.
Rettssaken har avdekket at den tiltalte var blitt radikalisert via internett på gutterommet hos fosterfamilien hvor han bodde, hadde forberedt seg på å begå drap og gjennomførte det han hadde planlagt. Et par timer etter at Tamima hadde laget middag til ham, skiftet Wilms til militærklær og fant fram en kniv han hadde kjøpt, før han stormet inn på rommet hennes.
–Hun var helt forsvarsløs i møte med tiltalte denne natten, hun hadde ingenting å verge seg med, og hun hadde ingen steder å rømme, sa Karterud.
69 knivstikk
Detaljert gjorde statsadvokaten rede for med hvilken brutalitet Wilms hadde gjennomført drapet på. Rettsmedisinske undersøkelser av den døde viste at hun var blitt påført 69 knivstikk, og at hun allerede var død da flere av de siste stikkene ble utført.
–Oppsummert så kan retten etter dette legge til grunn tiltalte har tatt livet av Tamima med vitende og vilje. Han gjorde det med hensikt, og han skal derfor domfelles for drap i henhold til tiltalen. sa Karterud.
Påtalemyndigheten la også ned påstand om at Wilms, til tross for sin unge alder, må betale en del av sakskostnadene. Bakgrunnen er at den tiltalte selv oppga i retten at han hadde om lag 70.000 kroner på konto.
–Da mener vi at det er på sin plass at han i alle fall betaler noen av saksomkostningene til staten, la statsadvokaten til.
2026.6.4 Den norske tenåringen Johannes Natland var i Storbritannia for å «utføre et attentat»
I Norge navngir ikke mediene Natland, men britiske medier har omfattende oppslag med hans navn.
I Norge er det ingen medier som navngir om Johannes Natland (19). Men i England står nordmannen midt i en kjempesak.
Både Sky News og BBC har kommet med lengre oppslag fra rettsprosessen mot nordmannen Johannes Natland. Han nekter selv for en anklage om drapskonspirasjon ved Old Bailey i London.
Juryen har fått høre påstanden om at en norsk tenåring, dvs. Natland, ankom Storbritannia for å «utføre et attentat» på vegne av en svensk organisert kriminell gruppe med tilknytning til Iran.
Natland ble arrestert på et hotell i Huddersfield 19. mars 2025 med to våpen og 12 skudd etter å ha reist til landet med et nødpass. Aktoratet hevder at han hentet våpnene fra et «skjul» i et skogsområde i byen i West Yorkshire.
Natland har erkjent straffskyld for å være i besittelse av to skytevåpen – en halvautomatisk pistol og en revolver – og 12 skudd med skarp ammunisjon. Han nekter imidlertid for en anklage om konspirasjon til drap.
Alistair Richardson åpnet saken for påtalemyndigheten og sa at Natland hadde blitt «rekruttert av en organisasjon kalt Foxtrot-nettverket» for at han skulle få betalt for å «reise hit og utføre et attentat». «Han ble henvist av andre til et hotell, til et pengelager, og deretter et lager med våpen og ammunisjon», fortsatte påtalemyndigheten.
Juryen fikk beskjed om at Foxtrot «er en svensk organisert kriminell gruppe brukt av det iranske regimet». «Vi vet ikke hvem tiltalte planla å myrde», sa Richardson til retten. «Han ble forhindret fra å begå mord da han ble arrestert inne på et hotellrom i Huddersfield.»
Juryen ble tatt gjennom en rekke meldinger i mars 2025 mellom en annen norsk tenåring som brukte navnet «Generalen» og en konto kalt «Agent 47». De diskuterer et attentat, ble juryen fortalt, og det faktum at personen som skulle utføre det hadde trukket seg.
Richardson sa at Agent 47 skrev: «Bror, finn en leiemorder i utlandet. Haster. Europa.» Han fortalte Generalen at det var 25.000 euro «i potten», la aktor til. Da Generalen spurte om stedet, sa Richardson at Agent 47 svarte: «Storbritannia. Så enkelt som det kan være.»
Natland ble arrestert av grensevaktene på Manchester lufthavn, hørte retten. Innen 15. mars sendte Generalen meldinger til Natland, ifølge påtalemyndigheten, og tiltalte sendte deretter meldinger til kjæresten sin for å si at han «skulle på et vanvittig oppdrag». Neste dag bestilte Agent 47 en flyreise, ble juryen fortalt, men det ble klart at Natlands pass var utløpt.
To dager senere hadde Natland ordnet et nødpass og var på vei til Stavanger lufthavn for å gå ombord på et fly til Manchester, hørte juryen. Under reisen ble Natland advart om at Generalen var blitt arrestert, sa påtalemyndigheten.
«Før tiltalte dro til Storbritannia, var han godt klar over at en av personene som hadde rekruttert ham, var blitt arrestert for konspirasjon til drap,» sa Richardson til juryen. «Tiltaltes svar på disse meldingene var ikke å trekke seg fra det han holdt på med. Ikke å stoppe.»
Ved ankomst til Manchester ble Natland arrestert fordi han bare hadde 40 pund i kontanter, ingen overnatting var bestilt, og han hadde ingen returbillett. Han sa at han skulle besøke venner han hadde spilt onlinespill med, hørte juryen.
Natland ble så arrestert på Briar Court Hotel i Huddersfield. Britiske grensebetjenter ville ringe moren hans, fikk retten beskjed om, men han sa at han var 18 år.
Betjentene nektet Natland innreise til Storbritannia, men lot ham komme inn midlertidig frem til en flytur tilbake til Norge fire dager senere – et «overraskende resultat», fortalte Richardson juryen.
Neste dag tok han en taxi til West Yorkshire og booket inn på Briar Court Hotel i Huddersfield i tre dager etter instruksjoner fra Agent 47, hørte rettssaken. En konto på Signal-meldingsappen henviste Natland til et «skjul» ved foten av et tre i et skogsområde.
«Det fremgår tydelig av meldingene at han plukket opp våpnene og ammunisjonen», sa Richardson til retten.
Aktoratet hevder at Natland senere kjøpte tre par gummihansker fra et supermarked og ble henvist til en stjålet bil.
«Bilen skulle tydeligvis brukes til drapet som var planlagt dagen etter», sa Richardson til juryen.
«Kom igjen, vet du det?», sendte en venn av Natland ham en melding den kvelden, hørte retten.
Juryen hørte at Natland svarte: «Nei, i morgen.»
«Har du testet våpnene?», spurte vennen hans. «Nei, ikke i hele tatt. De vil bli testet på fyren», svarte Natland, ifølge aktoratet.
Sammenlignet med Nelson Mandela
I VG kan vi lese en lang hjerte-og-smerte-artikkel hvor vi kan lese at Natland kun har et «begrenset antall TV-kanaler og en tom PC med skjermet internett der han kan spille sjakk eller lese i et digitalisert leksikon».
«For å flykte unna virkeligheten går mye av tiden til å lese bøker som foreldrene tar med fra Norge», skriver VG.
«Vi har snakket mye om Nelson Mandela som satt 28 år i fengsel, og som overlevde fordi han tok armhevinger og gikk frem og tilbake på cellen sin for å få skritt», forteller moren, Ellen Kongsnes til VG.
2026.6.4 Foxtrot-topp siktet for flere voldsoppdrag i Norge – etterlyst internasjonalt
Svensken er internasjonalt etterlyst og siktet for å ha organisert voldsoppdrag i Norge.
Norsk politi har siktet den svenske borgeren Ali Namdar (21) for flere voldsoppdrag i Norge. Namdar er også etterlyst internasjonalt av norsk politi.
Det opplyser Kripos og Oslo politidistrikt i en pressemelding.
–Vi mener at han har en sentral rolle i Foxtrot og han anses å være strategisk viktig for nettverket, særlig opp mot organisering av voldsoppdrag, sier politiadvokat ved Kripos, Anja Perminow Stenersen, i en pressemelding.
Det kriminelle nettverket Foxtrot ledes av Rawa Majid, også kjent som «Den kurdiske reven».
Namdar er allerede etterlyst av svensk politi for flere drapsforbund og medvirkning til brudd på den svenske loven om brannfarlige og eksplosive varer.
Knyttes til granateksplosjon i Pilestredet
Politiet opplyser at Namdar er identifisert som en bakmann knyttet til granatangrepet i Pilestredet som skjedde i september 2025.
–Han er nå siktet for dette og en rekke andre forhold som gjelder voldsoppdrag, herunder for en skyteepisode i Sarpsborg og en skyteepisode på Høybråten, sier politiadvokat Henrik Rådal i Oslo politidistrikt.
Politiet mener at han samarbeidet med en norsk mann som ble pågrepet i Nederland i fjor høst, i skyteepisodene i Sarpsborg og på Høybråten.
Namdar er i tillegg siktet for forsøk på inngåelse av forbund om drap eller alvorlige kroppsskader.
–Utgjør en alvorlig trussel mot tryggheten i Norge
Politiet etterforsker sakene med en hypotese om at sårbare personer kan ha blitt utnyttet til å ta på seg voldsoppdrag.
– Dette er en person som vi mener sitter i utlandet og organiserer alvorlige voldsoppdrag, som utgjør en alvorlig trussel mot tryggheten i Norge. Han har benyttet barn og ungdom til å gjennomføre voldsoppdragene. For norsk politi er det viktig å rette fokus mot de som står bak voldsoppdragene som rammer Norge, sier politiadvokat Stenersen.
De opplyser videre at norsk politi har en formening om hvor han kan befinne seg, men at de ikke ønsker å gå ut med dette av hensyn til den videre etterforskningen.
–Vi har et tett samarbeid og en felles etterforskning med svensk politi, med assistanse fra Eurojust og Europol, for å forsøke å få Namdar pågrepet og utlevert for straffeforfølgning, sier Stenersen.
2026.5.27 Mener det er mest sannsynlig at Løkkeberg ble drept
Politiet endret etterforskningen Ragge Løkkeberg (61) fra forsvinningssak til drapssak for noen uker siden.
Politiet har ingen sikre livstegn fra Ragge Løkkeberg siden han ble utskrevet fra sykehuset på Lillehammer 16. februar 2024.
Etter det har politiet hverken hatt noen mistenkte eller et lik.
Tirsdag ble en mann og kvinne med relasjon til Løkkeberg pågrepet og siktet for drap. Politiet fortalte om pågripelsen i en pressemelding.
De siktede er begjært varetektsfengslet i fire uker, melder NRK onsdag kveld.
Hverken mannen eller kvinnen erkjenner straffskyld.
–Hvorfor tror politiet at Løkkeberg har blitt drept?
–Det er det totale fraværet av bevegelser, sier politiinspektør Henning Klauseie til VG.
Startet som savnetsak
Politiet mener det er mer sannsynlig at Løkkeberg har blitt drept, enn at han har blitt utsatt for en ulykke.
Saken ble først etterforsket som en savnetsak. For noen uker siden endret politiet etterforskning til drap.
De to siktede har i dag vært i fengslingsmøter som har blitt holdt bak lukkede dører. Politiet vil avhøre de siktede igjen.
Pågripelsen skjedde rolig og helt udramatisk. Det var et samarbeid mellom politiet i Innlandet og politiet i Troms.
Har etterforsket svindelsaker
Løkkeberg ble først meldt savnet i oktober 2024 – da et forsikringsselskap forsøkte å få tak i ham i forbindelse med et oppgjør.
VG har tidligere skrevet om personer har hevdet at de har blitt forsøkt svindlet av en som utgir seg for å være Ragge Løkkeberg, etter det siste sikre livstegnet fra 61-åringen.
De påståtte svindelforsøkene har vært en del av etterforskningen.
–Politiet mener dette henger sammen med drapssaken, sier Klauseie.
2026.3.21 Arrestert for grove trusler
En mann i 30-årene blei arrestert natt til lørdag etter at han skal ha satt fram grove trusler mot politiet i Ålesund.
–Politiet kom selv over mannen i sentrum, vedkommende lå da på bakken. Politiet slet først med å få kontakt med han, men etter hvert våknet vedkommende og ble utagerende, opplyser operasjonsleder Line Kjernli Karlsen i Møre og Romsdal politidistrikt.
Ambulanse ble rekvirert og kom til stedet. Under sikkerhetsvisitering av mannen ble det funnet en kniv, ifølge politimeldinga klokka 03.48 natt til lørdag.
30-åringen ble kjørt til legevakta for en helsesjekk og det var ingen behov for ytterligere helseoppfølging.
–Mannen er innsatt arrest, han vil bli anmeldt for trusler mot politiet og bæring av kniv på offentlig, opplyser Kjernli.
Kjørte hjem eldre mann
I løpet av natten har politiet hatt en hel rekke hendelser å ta hånd om.
–Natten har bekreftet at alder bare er et tall, skriver operasjonslederen i politiloggen ved halvfem-tiden lørdag morgen.
Politiet har nemlig kjørt hjem en mann i 80-årene etter å ha mottatt melding om en vanskelig gjest på et utested i Ålesund sentrum.
Også en mann i 40-årene blei innbrakt til politistasjonen. Det skjedde etter at politiet rundt midnatt fikk melding fra et utested i Ålesund om at de ønsket bistand til å få fjernet en vanskelig gjest.
–Gjesten fikk pålegg fra politiet om å fjerne seg fra stedet. Mannen nektet å etterkomme dette pålegget. Mannen blir anmeldt for å ikke etterkomme pålegg fra politiet samt innbrakt til politistasjonen, ifølge Kjernli.
Spilte høy musikk
Like før klokka 04 måtte politiet reise til en privatadresse i sentrum for å be en beboer om å dempe den høye musikken slik at naboene kunne få nattero.
Den kvinnelige beboeren i 20-årene viste forståelse for politiets budskap og dempet musikken, opplyser Kjernli.
Like etter klokka 04 viste politiet bort tre personer fra et utested. De hadde da fått melding fra vekter på stedet.
–Ut ifra informasjon opplyst til politiet virker det til at det har vært en tildragelse mellom disse. De involverte er to menn i 20-årene og en mann i 30-årene. Det er ingen som er skadd, og det er ingen som ønsker å anmelde noe, skriver Kjernli.
Det blir ingen videre oppfølging fra politiet.
2026.3.20 Ny trussel: Kultmedlemmer som radikaliserer norsk ungdom
Kripos rapport om cyberkriminalitet er klar.
I år ser de en vekst av ekstreme og voldelige nettsamfunn som er rettet mot unge.
Rapporten Cyberkriminalitet 2026 tar for seg utviklingen innen digital kriminalitet.
Politiet har sett en vekst av aktører som de omtaler som kultmedlemmer, som inngår i ekstreme og voldelige nettsamfunn.
I rapporten beskrives dette som et fenomen som først ble registrert i Norge i 2022. Deretter er det registrert en økning i 2025. Dette gjelder både her hjemme og internasjonalt.
Uklassifiserte aktører
Politiet sier at disse kultmedlemmene foreløpig er plassert under profilen uklassifiserte aktører. Det skyldes at kultmedlemmenes motivasjon fremstår uklart og sammensatt. Det er imidlertid noen likhetstrekk som danner et bilde.
–De har gjennomgått en form for radikaliseringsprosess. Noen har utviklet et ekstremistisk tankegods, men de drives i utgangspunktet verken av politiske eller religiøse mål, selv om noen er tilknyttet høyreekstreme miljøer, skriver Kripos-sjef Kristin Kvigne.
Tidligere, i Politiets trusselvurdering som kom i februar, beskrives dette også som en trussel som ikke er motivert av profitt.
–Dialogen med de største teknologiselskapene har hatt begrenset effekt. Plattformenes insentiver er globale og kommersielle. Skadevirkningene er lokale og menneskelige, sier Kripos-sjefen.
Hun understreker at dette misforholdet må adresseres tydeligere.
Presser tillitsfulle unge jenter
Ifølge rapporten ser man at de fleste kultmedlemmer søker aksept, tilhørighet, popularitet og anerkjennelse. Jo mer ekstrem man er, desto høyere status oppnår man. Politiet beskriver at kultmedlemmer drives av såkalt nihilistisk voldelig ekstremisme. Den er basert på et generelt hat mot samfunnet, og hvor målet er å skape kaos og sosial ustabilitet.
Gjerningspersonene kan ofte være tenåringsgutter, i 14 -17 årsalderen. Ofrene kan være tillitsfulle unge jenter, som etter først å ha delt kompromitterende materiale, kan presses videre til ekstreme, alvorlige og skadelige handlinger.
–Dette er en alvorlig utvikling som skjer i digitale rom som mange voksne ikke har innsyn i, advarer Kvigne.
Nettverket er ofte organisert rundt karismatiske ledere, som i andre kulter og sekter.
Profitt og bedrageri
Rapporten Cyberkriminalitet 2026 beskriver kriminalitet der teknologien enten er målet eller et sentralt element. Kriminaliteten som registreres, er i hovedsak knyttet til profitt og penger, seksualforbrytelser eller ideologi.
–Digitale bedragerier og cyberstøttede seksuallovbrudd utgjør store deler av volumet. Angrepene som er rettet mot virksomheter, representerer et stort skadepotensial, beskriver Kvigne.
Kripos tror likevel at det er store mørketall på grunn av underrapportering. Samtidig forventer de at cyberkriminalitet vil øke. Det gjelder både mer bruk av KI til manipulasjon og at angrep kan enda lettere automatiseres.
–Samtidig understrekes det at kriminalitet i stor grad følger kjente mønstre, men med nye virkemidler og økt skadepotensial. Det er i disse forskyvningene, snarere enn i det spektakulære og helt nye at de største utfordringene ofte oppstår, sier hun.
2026.3.17 Løten-drapet: Kvinne i 40-årene dømt til 16 års fengsel
Veronica Lystrup er dømt til fengsel i 16 år for drapet på Ole Andreas Sønstvedt (37) i Løten nyttårsaften 2023.
Dommen fra Eidsivating lagmannsrett er enstemmig, melder NRK og Hamar Arbeiderblad. 44 år gamle Lystrup ble dømt for begge punktene hun var tiltalt for – drap og likskjending.
I juli i fjor ble kvinnen dømt til samme straff – 16 års fengsel – for drapet på ekskjæresten i Hedmarken og Østerdal tingrett. Hun anket dommen.
Saken tok en uventet vending allerede første dag i lagmannsretten. Mens Lystrup i tingretten nektet befatning med drapet og hevdet tre ukjente gjerningspersoner sto bak, erkjente hun i ankesaken at det var hun som slo Sønstvedt i hodet med en øks.
Forsvarer Svein Holden hevdet hun handlet i nødverge etter å ha blitt utsatt for et overgrep i lavvoen.
Lystrup erkjente også å ha tent på levningene tre ganger og flyttet kroppsdeler ved hjelp av et hestedekken. Hun bestred imidlertid å ha partert liket, til tross for at sakkyndige fant flere tegn på dette på levningene av Sønstvedt.
Påtalemyndigheten mente nødverge-forklaringen var «nok en tilpasning til bevisene i saken» og la ned påstand om 17 års fengsel.
Lystrup må betale 450.000 kroner i oppreisningserstatning til hver av de to etterlatte – Sønstvedts mor og datter. Hun har så langt sittet 787 dager i varetekt, noe som kommer til fradrag i straffen.
Holden opplyser til NRK at han ikke snakket med klienten, men sier de tar dommen til etterretning.
–Vi vil bruke de to neste ukene til å vurdere om det er aktuelt å anke.
Tre personer fant millioner nedgravd Sandnes. Nå får de en liten slant som takk, sier politiet.
–Dette er en anerkjennelse av at de gjorde det rette ved å melde fra til politiet, sier politiinspektør Terese Braut Våge.
De tre personene får 10 000 kroner hver.
Den totale summen som ble funnet var litt over 2 millioner kroner. Politiet har konkludert med at pengene som ble funnet ikke kan anses som hittegods etter hittegodsloven 29. mai 1953 nr. 3 paragraf 1.
–Det vurderes som sannsynlig at pengene stammer fra straffbar handling, og vilkåret om at gjenstanden må ha «komme bort for innehaveren uten at han ville det» er dermed ikke oppfylt. Finner har derfor ikke krav på finnerlønn. Selv om pengene ikke faller inn under bestemmelsene i hittegodsloven, ønsker politiet likevel å anerkjenne finnerne for å ha gjort det rette ved å varsle politiet om funnet, sier Våge.
Politiet jobber videre med håndteringen av beslaget i tråd med gjeldende regelverk.
–Ikke Nokas-penger
Det var i januar at en betydelig sum kontanter ble funnet under gravearbeid i Oalsgata i Sandnes.
Det ble spekulert i om funnet kunne ha sammenheng med Nokas-ranet i Stavanger i 2004.
Men det avkreftet politiet raskt:
–De kriminaltekniske undersøkelsene er nå ferdig gjennomført. Pengene er ferdig opptelt, og den totale summen er litt over 2 millioner kroner. Deler av sedlene er av nyere dato, noe som betyr at det ikke er snakk om penger fra Nokas-ranet, sier politiadvokat Isa Linn Ravndal.
Pengene ble funnet i forbindelse med gravearbeid ved utvidelse av veien.
Funn på samme sted
Nå viser det seg også at dette ikke er første gang store pengebeløp dukker opp på denne adressen. Til sammen ble det funnet én million kroner i kontanter på Oalsgata 74 i 2004 og 2013, ifølge Stavanger Aftenblad som først skrev om saken.
Avisen skriver at en mann som bodde i huset ble dømt for grovt heleri begge gangene. I 2004 fant politiet 533.200 kroner i en skuff, mens det i 2013 ble funnet 429.000 kroner og 2000 euro i kontanter.
Mannen, som døde i 2017, hadde ingen registrerte inntekter, men satte jevnlig inn store kontantbeløp på kontoen sin. Retten fant det bevist at pengene stammet fra straffbare handlinger.
–Jeg ble på en måte ikke så overrasket over at det dukket opp penger på eiendommen, sier en slektning av tidligere eiere til Aftenbladet.
2026.1.25 Machetemann pågrepet på nytt på Karl Johan, nå med balltre
Bare ett døgn etter at han ble pågrepet med machete på Karl Johans gate, ble en 28 år gammel mann fra Asker natt til søndag pågrepet på nytt, nå med balltre.
Ifølge politiet ble mannen kontrollert av en patrulje natt til søndag. Da fant politiet et balltre på på Asker-mannen.
–Han fremsto ruspåvirket og ble pågrepet og kjørt til arresten, opplyser operasjonsleder Eirik Sannes i politiloggen.
Natt til lørdag ble den samme mannen pågrepet etter å ha opptrådt aggressivt på Karl Johan. Flere personer opplevde situasjonen som skremmende og varslet politiet. Da ble det i tillegg til macheten også funnet en mindre mengde narkotika på ham.
Marihuana-beslaget på 200 kilo er blant de største som er avdekket i poststrømmen.
Det var i august i fjor at Tolletaten på Gardermoen avdekket en forsending fra USA som skulle vise seg å være proppfull av marihuana.
Mottageren var registrert til et firma i Oslo. Pakkene skulle inneholde kjøkkenredskaper, men flere indikasjoner gjorde at tollerne ønsket å gjøre en nærmere kontroll.
Under kontrollen fant de ca. 200 kilo med marihuana fordelt på åtte pakker.
Beslaget er blant de største som er avdekket i poststrømmen noen gang.
I et forsøk på å finne ut hvem som sto bak smuglingsforsøket, ble det bestemt å erstatte innholdet med legale varer og slippe forsendelsen gjennom.
Varepartiet ble så levert til mottageren på oppgitt adresse. Partiet ble deretter transportert videre til en annen adresse, hvor politiet slo til.
Flere personer ble pågrepet under aksjonen. Personene er nå siktet i saken, som fortsatt etterforskes av politiet.
I fjor beslagla Tolletaten rundt 1,5 tonn marihuana, som er over det dobbelte av det som ble beslaglagt året før. Mengden marihuana Tolletaten beslaglegger, har økt kraftig de siste årene, med stadig større mengder per beslag.
–Vi ser at smuglerne blir stadig mer risikovillige og at de i økende grad benytter seg av poststrømmen som smuglingskanal, sier seksjonssjef Hans Wilhelmsen.
–De enorme mengdene Tolletaten beslaglegger, understreker bare hvor avgjørende det er å få stoppet dette på grensen før det distribueres utover i landet. Hvert beslag er også et slag mot de kriminelle bakmennene, sier Wilhelmsen.
Legalisering av cannabis i Canada, Thailand og en rekke amerikanske delstater har sørget for et rikelig tilbud av høypotent marihuana.
2026.1.23 Vil straffe barnerekruttering som menneskehandel: – Tydelig signal
For aller første gang er det tatt ut tiltale for menneskehandel i en sak der mindreårige er rekruttert til voldsoppdrag. Kripos-sjefen tror det vil skje i flere saker fremover.
—
2026.3.21 Derfor mener de Høiby skal frifinnes for påståtte voldtekter
Forsvarer hamrer løs: – Det er ingen bevis i saken som tilsier at Marius kan dømmes for noen av voldtektene.
OSLO TINGRETT (Nettavisen): Onsdag ble det kjent at påtalemyndigheten vil at Marius Borg Høiby skal dømmes til sju år og sju måneders fengsel for til sammen 39 straffbare forhold.
De mest alvorlige postene i tiltalen gjelder fire voldtekter og mishandling av ekskjæresten Nora Haukland.
Høiby har nektet straffskyld for de mest alvorlige forholdene.
Torsdag var det forsvarernes tur til å slå tilbake da de holdt sin sluttprosedyre.
– Når det gjelder sakens omfang, så har jo retten allerede blitt godt kjent med det. Marius Borg Høiby har vært gjennom et stort antall avhør, over 20 i tallet, innledet Petar Sekulic, en av Høibys to forsvarere.
– Avhørene strekker seg over nesten 400 sider. Når det gjelder de faktiske utdrag retten har fått presentert, så er de på nesten 10.000 sider.
Skaugum-kvinnen
Skal ha blitt voldtatt på Skaugum 20. desember 2018:
Forsvarerne anfører i hovedtrekk at Skaugum-kvinnen mest sannsynlig var våken under den seksuelle omgangen. Forsvarerne mener også at de fire videosnuttene på til sammen 65 sekunder ikke er tilstrekkelig bevis. Snuttene er gjort i løpet av fem minutter.
Forsvarer Petar Sekulic trekker også fram at kvinnen har forklart seg bevisst uriktig i ulike politiavhør og til en venninne som vitnet i retten. Selv om han ikke bruker ordet, anklager Sekulic Skaugum-kvinnen direkte for å lyve. Ved flere anledninger. I tordentalen var han klar.
– For det første må vi legge vekt på at hun forklarer seg bevisst uriktig til politiet om sin seksuelle relasjon med Marius innledningsvis i avhøret. Hun sier at hun aldri har hatt sex med Marius. Først etter presentasjonen av videoene sier hun at de har hatt sex ved en anledning, sier Sekulic.
Han mener også det ikke kan stemme at Skaugum-kvinnen kan ha vært dopet ned, slik hun selv har hevdet i retten.
– Hun kan ikke huske at hun har sovnet, men at hun er 100 prosent sikker på at hun har vært neddopet. Jeg mener at hun forklarer seg uriktig om at hun var dopet når hun sier i retten at hun er sikker på at hun var dopet.
I retten fikk advokat Heidi Reisvang mulighet til å kommentere på forsvarernes anførsler. Hun trakk fram hvordan Skaugum-kvinnen reagerte da hun fikk se videoene i politiavhør.
– Hun trodde dette var kunstig intelligens, at det var en at det var fake, og hun blandet hendelser. Hun trodde dette kunne ha vært noe som var gjort mot henne av en annen person, sier Reisvang.
– Det er lite trolig at hun ville gjort det hvis hun selv knyttet denne hendelsen til overgrep eller filming etter seksuell frivillig omgang med Marius Borg Høiby.
Lofoten-kvinnen
Skal ha blitt voldtatt i Lofoten 8. oktober 2023:
Sekulic argumenterer for at en pulsklokke kvinnen hadde på seg den aktuelle natten, ikke kan gi en sikker konklusjon på om hun sov. Påtalemyndigheten mener Høiby forgrep seg på henne ved å innføre sin penis inn i henne mens hun sov.
Høiby har nektet for dette og forklart i retten at alle fire seksuelle omganger de hadde den natten, var frivillige. Sekulic trakk fram statistikk som kunne så tvil om riktigheten av at pulsklokken faktisk kunne slå fast at kvinnen sov.
– Blant annet at når pulsklokken viser dyp søvn, så viser fasit i 11 prosent av tilfellene at man faktisk er våken. Man kunne jo stoppet allerede der og sagt at da er det allerede rimelig tvil, mener jeg. Men den viser også at i 22 prosent av tilfellene, så er det lett søvn som er fasiten.
I tillegg trekker den erfarne forsvareren opp at kvinnen og Høibys forklaring må vurderes, og bruker politiforklaringer for å argumentere.
– Fornærmede får spørsmål om det var ufrivillig, og hun svarer nei. Fordi hun var jo med på å ha sex tidligere samme natten. Hvis fornærmede ikke hadde vært med på det, så hadde hun sagt fra. Fornærmede vil si at hun var i stand til å gjøre motstand. Og at hun ikke var så beruset, leser Sekulic.
– Fornærmede vil si at hun tenker at Marius mener hun var med på det. Siden hun ikke sa noe og ikke gjorde noe motstand. Jeg mener at allerede i den forklaringen hun der har gitt til politiet, er det nok til å frifinne ham.
Sekulic påpekte også at Lofoten-kvinnen ikke har fortalt om noen ubehagelig opplevelse.
Kvinnens bistandsadvokat, Lill Vassbotn, kommenterte ikke forsvarerens påstander da hun fikk muligheten i retten.
Oslo vest-kvinnen
Skal ha blitt voldtatt i sin egen leilighet 24. mars 2024:
Høiby og kvinnen hadde frivillig sex, noe videoer Høiby har tatt, også dokumenterer, mener Sekulic. Pressen har ikke fått se disse videoene. Høiby og kvinnen møttes på et nachspiel, og hun har selv forklart i retten at hvis ikke Høiby hadde vært sønn av kronprinsessen, så hadde han ikke fått bli med henne hjem.
– Her vet vi også at det forut for hendelsen var det god stemning, det var en flørtende stemning, vi vet at det var lek med bytting av klær. Dette har vi sett bilder av, sier forsvareren.
Han trakk også fram at kvinnen i retten har forklart at hun sa nei hvis det var noe hun ikke ville være med på da de flørtet på nachspielet.
– Så langt så er alt greit. Det er ingenting som tyder på at hun ikke har vært med, tvert imot. Hun har vist særlig interesse for ham, hun sier jo selv at det var stas, at det var Marius. Hun sier også at Høiby ikke hadde fått være med henne hjem om han ikke var den han var, argumenterte Sekulic.
– Enda et eksempel på den oppmerksomheten han tiltrekker seg ved å ha den til familietilhørigheten han har.
Sekulic påpeker også at videoene Høiby har tatt, som kvinnen ikke skal ha visst om, viser at hun og Høiby hadde sex i ulike stillinger.
– Marius har selv forklart at det var frivillig sex, men at han ikke husker at han filmet.
Sekulic argumenterte også for at det ikke kan utelukkes at kvinnen var våken fordi hun har forklart at hun husker lys og blitz fra Høibys telefon.
– Det har hun sagt både her og i avhør, sa Sekulic.
Kvinnens bistandsadvokat, Hege Salomon, kommenterte ikke forsvarerens påstander da hun fikk muligheten i retten.
Grønland-kvinnen
Skal ha blitt voldtatt på et hotell på Grønland i Oslo sentrum 2. november 2024:
Sekulic sier at de sentrale bevisene i denne påståtte sovevoldtekten er forklaringene til kvinnen og Høiby, i tillegg til videoer.
– Denne posten framstår som den klareste når det gjelder konklusjon. Her er det så godt som ingenting som taler for domfellelse etter mitt syn.
– Videoene er antageligvis det som taler klarest for frifinnelse i denne posten.
Noen av videoene, som pressen ikke har fått se, viser frivillig seksuell omgang og at kvinnen nyter det.
– Jeg mener at videoene taler for seg. Det er svært aktiv sex i to bolker, og ingen av dem, ingen av dem, hevdes å vise voldtekt.
Senere fortsetter Sekulic:
– Vitnet N.N. sier at Grønland-kvinnen kommenterte at Høiby var «bra i sengen» og at «han var flink». At hun nå sier at hun kjente et slag som gjorde henne utrygg, og at det var vondt, henger ikke på greip.
– Det er ingen bevis i saken som tilsier at Marius kan dømmes for voldtektene. I noen av disse fire tilfellene.
Sekulic sier også at påtalemyndighetens modusteori, altså at det er et mønster i handlingene hans, ikke kan gjøre seg gjeldende.
Bistandsadvokat Heidi Reisvang hadde ingen kommentarer til forsvarernes påstander da hun fikk muligheten i retten.
2026.3.19 OSLO TINGRETT (Nettavisen): Det har gått sju uker siden rettssaken startet 3. februar, og i dag er det siste dag i retten med Høiby-forsvarernes prosedyre.
–Dommen kommer antakelig i starten av juni
16:51 torsdag informerer dommer Efjestad om at retten er hevet for siste gang i denne rettssaken.
–Da har vi kommet til slutten av hovedforhandlingen. Det vil bli domsavsigelse i rettsmøtet i denne saken, og dommen vil antagelig være klar rundt starten av juni, sier Efjestad.
Marius Borg Høiby takket nei til å komme med noen siste ord.
2026.3.18 Ber om syv år og syv måneder fengsel for Marius Borg Høiby
Det sier politiadvokat og medaktor Andreas Kruszewski.
Påtalemyndigheten mener Høiby skal dømmes for 39 av 40 lovbrudd som han er tiltalt for.
Politiadvokaten sier at de mener Høiby skal ha rundt 10 prosent fradrag i straff for å ha tilstått. Han viser også til flere avgjørelser, og at rabatten kan forsvinne hvis Høiby anker saker han har erkjent.
Politiadvokaten tar også opp eventuell rabatt i straffen på grunn av omfattende medieomtale. Han viser til Baneheia-saken, Orderud-saken og sakene mot Laila Bertheussen, Gjert Ingebrigtsen og Eirik Jensen hvor det ikke ble gitt noen rabatt i straffen
Kruszewski viser til at det har vært svært stor mediedekning av straffesaken mot Høiby, både i Norge og i utlandet. De har likevel landet på at det ikke skal ha noen betydning for straffen. Han viser til at Høiby etter deres syn har begått en rekke straffbare forhold etter at saken først ble omtalt i mediene.
–Det at du begår straffbare handlin
2026.3.6 Norsk 22-åring pågrepet på Gran Canaria – siktet for voldtekt og drapsplaner i Oslo
Spansk politi fant ham på et leilighetshotell i turistområdet Puerto Rico.
En 22 år gammel norsk mann er pågrepet av spansk politi på Gran Canaria etter å ha vært internasjonalt etterlyst av norske myndigheter.
Mannen er siktet for voldtekt av en jente under 16 år i Oslo 10. september 2025, ifølge Canariavisen.
I tillegg er 22-åringen siktet for drapsforbund så sent som 21. februar 2026. Han skal ha forsøkt å bestille påsettelse av brann i en bolig i Oslo mot betaling, skriver Maspalomas Ahora og La Voz.
Funnet på under 24 timer
Spansk politi mottok et hastevarsel fra Norge 25. februar. Etterretningstips tydet på at den ettersøkte mannen oppholdt seg sør på øya.
Mindre enn 24 timer senere ble han lokalisert på et leilighetshotell i turistbyen Puerto Rico i Mogan kommune, ifølge Canarias7 og Canariajournalen.
Da politiet slo til 26. februar, skal mannen ha gjort sitt ytterste for å unngå å bli oppdaget. Han hadde hverken legitimasjon eller elektronisk utstyr på seg.
Politiet opplyser at han trolig hadde kvittet seg med mobiltelefonen sin som et sikkerhetstiltak før pågripelsen, skriver Canariavisen.
Krypterte meldinger
Ifølge den europeiske arrestordren skal 22-åringen ha forsøkt å bestille mordbrann gjennom krypterte meldingsapper.
Han skal ha forsøkt å få noen til å tenne på en bolig i Oslo mot betaling, ifølge Maspalomas Ahora.
Mannen er nå fremstilt for Audiencia Nacional, den sentrale domstolen i Madrid som behandler utleveringssaker til Norge.
Pågripelsen skjedde som del av operasjon «Fugitivos 2025 OEDE», gjennomført av UDYCO Las Palmas i samarbeid med Comisaría General de Policía Judicial og norsk politi.
2026.2.13 Stig Millehaugens dødsfall: Fant brev til advokaten
Etter at Stig Millehaugen (56) ble funnet død på cella i Kongsvinger fengsel, lå det igjen et brev til hans mangeårige advokat, Morten Furuholmen.
+
2026.2.13 Brev fra Millehaugen til advokaten funnet på cella
Da drapssiktede Stig Millehaugen ble funnet død på cella i Kongsvinger fengsel, lå det igjen et brev til advokaten hans, opplyser politiet.
Ifølge avisa hadde brevet påskriften «Furuholmen». Det er levert til Morten Furuholmen, Millehaugens advokat gjennom mange år.
– Vi er kjent med brevet. Det er gitt personlig over til Furuholmen etter Stig Millehaugens ønske, sier politiadvokat Christian Hatlo i Oslo politidistrikt til VG.
Han opplyser at politiet ikke har lest brevet. Furuholmen vil ikke si noe om saken.
– Dette har jeg ingen kommentarer til, forteller han.
Politiet tror ikke det skjedde noe kriminelt i forbindelse med at 56-årige Stig Millehaugen ble funnet død på en celle i Kongsvinger fengsel 29. januar i år. Den endelige obduksjonsrapporten er først klar om fire til seks måneder.
Millehaugen er en av dem som har sittet mest og lengst i fengsel i Norge, nesten 37 år. Blant mye annet var han dømt for to drap og sto under etterforskning for drapet på Nokas-dømte Metkel Betew på Oppsal i Oslo i fjor vår. Bare noen dager før han ble funnet død, ble han på nytt varetektsfengslet i forbindelse med denne saken.
x1200
2026.2.11 Politiet kartla Høibys natt i Lofoten minutt for minutt
Politiet koblet opplysningene om en mulig voldtekt med digitale spor om søvnfaser, pulsendringer og bevegelse i etterforskningen av Marius Borg Høiby.
Teknisk ekspert Stig Berg Larsen i Kripos har gått gjennom bilder og andre tekniske data påtalemyndigheten mener har betydning for voldtektssaken Marius Borg Høiby er tiltalt for etter turen til Lofoten i 2023.
Etter at politiet startet etterforskning av Høiby i 2024, ble det sikret store mengder bilder, nettsøk og andre former for digitale spor. I forbindelse med det påståtte overgrepet i Lofoten sikret etterforskerne også data fra den fornærmede kvinnens Garmin pulsklokke som hun hadde på seg den natta hun var sammen med Høiby.
–Vi har prøvd å lage et bilde eller mønster av hendelser gjennom natta, sa Larsen i retten.
Klokka viste søvn
Han viste fram et diagram med data fra kvinnens pulsklokke og skrittelleren i Høibys telefon fra klokka 1 om natten til klokka 10 neste dag.
–Videre ser vi en stolpe med søvnfaser slik Garmin presenterer dem i målingene fra klokken, sier Larsen.
Både kvinnen og Høiby har fortalt hvordan de frivillig og flere ganger hadde sex sammen den aktuelle natta til 8. oktober 2023 i en sjøbu i Lofoten. Da skal data fra klokken vise tydelig økt puls hos kvinnen.
Innimellom skal Marius Borg Høiby ha gått inn til nachspielet i naboleiligheten i komplekset, hvor han blant annet drakk sprit, tok badstu og badet. Ifølge dataene fra klokken har da pulsmålingen på kvinnens klokke falt til et tydelig lavt nivå, og ifølge sporingen er hun i dyp søvn.
Data viser søvn
Det er det fjerde og siste samleiet den natta påtalemyndigheten mener var en voldtekt. De mener kvinnen sov da Høiby startet på et nytt samleie og mener data fra telefoner og pulsklokka kan bidra til å understøtte dette.
–Noen ganger har vi data som understøtter hverandre, men jeg er ganske klar på at jeg kan ikke si hva som har skjedd ut fra de dataene her, jeg bare beskriver hva de viser, sa Larsen på spørsmål fra politiadvokat Andreas Kruszewski.
Søkte trøst
Fra Høibys telefon er det også funnet et stort antall meldinger mellom ham og kjæresten i Oslo, som han nettopp hadde brutt med. Han var likevel svært sjalu fordi hun var sammen med flere av vennene hans, og de hadde flere runder med utveksling av meldinger i løpet av natta.
Statsadvokat Sturla Henriksbø trakk fram at Høiby dagen etter hadde beskrevet kvinnen i Lofoten på en svært nedlatende måte i meldinger til en kamerat. Han lurte på hva det var som førte til at Høiby endte med å ville ha sex når han var på en kort tur i Lofoten.
–Det kan hende jeg søkte trøst, sa Høiby.
2026.2.10 Woman testifies son of Norway’s crown princess raped her while she slept: “Worst nightmare”
A second woman testified at a court in Oslo on Tuesday, accusing the son of Norway’s crown princess of raping her while she slept, describing it as her “worst nightmare.”
Marius Borg Hoiby, Crown Princess Mette-Marit’s 29-year-old son from a relationship before her 2001 marriage to heir apparent Crown Prince Haakon, is on trial facing 38 charges, including raping four women and assaults against ex-girlfriends.
He has pleaded not guilty to the most serious offenses. He faces up to 16 years in prison if convicted.
On Tuesday, a second alleged victim testified about a rape that the prosecution said took place on Oct. 8, 2023, following an after-party in an apartment in Norway’s Lofoten Islands that Hoiby and his stepfather were visiting on a surfing trip.
After consensual sex, the alleged victim — a young woman he met on Tinder — said she woke up after Hoiby had resumed sexual relations with her that were not consensual.
“That’s always been my worst nightmare,” she told the court, recalling how she closed her eyes “so I wouldn’t have to take part in my own assault”.
“I remember waking up when he was already underway. I thought, ‘I don’t understand how someone can have sex with someone who’s sleeping’,” she said.
“Then, I mostly had the feeling I was dissociating, leaving my own body,” she added.
“It was painful. My body wasn’t ready for it.”
In a bid to prove that the sex occurred when she was not in a state to reject it, the prosecution submitted as evidence a video that Hoiby had allegedly filmed of the events with his own phone, which police later found.
Prosecutor Sturla Henriksbo said the five-second video showed the young woman asleep at the time.
The alleged victim also spoke out against the images, which she said were filmed without her knowledge — for which Hoiby has also been charged.
The prosecution also presented data from her fitness watch to prove that she was asleep at the time.
“According to the prosecution, the change in heart rate is the most decisive factor,” Henriksbo told the court.
Hoiby — who appeared pale at the start of Tuesday’s court proceedings, his hands trembling — was to take the stand later Tuesday.
Last week, the court heard testimony from another young woman who claimed Hoiby raped her at another after-party in the basement of his parents’ royal estate outside Oslo in December 2018.
The defense has rejected all the rape accusations, arguing last week that they were “perfectly normal and consensual sexual relations.”
Just days before the trial, Hoiby was arrested on new charges alleging assault, threats with a knife and violation of a restraining order.
The case has deeply embarrassed the royal family, especially his mother, who suffers from an incurable lung illness and who is torn between her role as mother and future queen.
Crown Prince Haakon released a statement in late January saying neither he nor Mette-Marit would attend the trial.
Hoiby was raised by the royal couple alongside his step-siblings, Princess Ingrid Alexandra and Prince Sverre Magnus. Unlike them, he has no official public role.
In his statement, Haakon alluded to Hoiby’s “autonomous” status.
“Marius Borg Hoiby is not a member of the Royal House of Norway and is therefore autonomous. We care about him, and he is an important member of our family. He is a citizen of Norway and, as such, has the same responsibilities as everyone else — as well as the same rights,” Haakon said.
2026.1.21 Eksperter: Dette kan bli straffen for Høiby
En rekke forhold påvirker en eventuell straffeutmåling i Høiby-saken.
Marius Borg Høiby er tiltalt for til sammen 38 straffbare forhold, blant annet flere voldtekter og grov narkotikaovertredelse.
Høiby er også tiltalt for en rekke forhold som gjelder seksuelt krenkende atferd, etter at han ved flere anledninger skal ha filmet kvinners underliv uten at de skal ha samtykket til dette. I tillegg til de mest alvorlige forholdene, finner man en rekke trafikklovbrudd og trusler.
29-åringen har ikke erkjent straffskyld for de mest alvorlige tiltalepunktene.
Kronprinsessens sønn har innrømmet skadeverk og vold mot den ene fornærmede kvinnen, trafikklovbrudd, brudd på besøksforbud og narkotikaovertredelse.
–Ekstremt vanskelig å spå
3.februar begynner rettssaken mot Høiby. Mot slutten av rettssaken vil påtalemyndigheten legge ned påstand om straff –i dette tilfellet hvor lang fengselsstraff de mener Høiby bør få dersom han dømmes.
Det vil også Høibys forsvarere gjøre, en påstand som med stor sannsynlighet kommer til å være ganske ulik påtalemyndigheten.
Dersom retten finner Høiby skyldig i ett eller flere av forholdene, er det opp til retten å avgjøre hvordan dette skal straffes.
–Det er ekstremt vanskelig å spå hva påtalemyndigheten kommer til å legge ned som straffepåstand i en sak som dette. Det er veldig mange tiltaleposter, og utrolig mange variabler som spiller inn. Samtidig er minstestraffen for voldtekt nylig blitt fjernet, noe som også skaper usikkerhet, sier redaktør i Rett24.no, Kjetil Kolsrud, til TV 2.
Høiby er tiltalt for voldtekt til samleie med en bevisstløs person, også kalt sovevoldtekt. Dette er den mest alvorlige tiltaleposten. Voldtekt har en strafferamme på inntil 10 års fengsel.
Høiby er også tiltalt for tre tilfeller av sovevoldtekt uten samleie.
Advokat Cecilie Nakstad sier at normalstraffen for sovevoldtekt normalt ligger på fire år.
Sovevoldtekt uten samleie gir isolert sett lavere straff, ofte i underkant av tre år, forklarer Nakstad videre.
Kan påvirkes av Høyesterett
Neste uke skal det behandles en sak i Høyesterett som kan ha betydning for straffeutmålingen for sovevoldtekt, og dermed også kan ha betydning om Høiby blir dømt for dette, sier Kolstad.
–Her er praksis i endring, ettersom minstestraffen nylig ble fjernet. Det er grunn til å tro at nivået vil gå noe ned, som følge av lovendringen. I tillegg er det flere poster i denne tiltalen som hver for seg kan gi fengselsstraff, både seksuell omgang uten samleie med bevisstløs person, mishandling i nære relasjoner og grov narkotikaforbrytelse, sier han.
Dommer i Agder lagmannsrett og medlem av dommernes mediegruppe, Rune Bård Hansen, forklarer at domstolen ser på helheten i saken, og ikke ilegger straff for hvert enkelt forhold.
–Man skal ta utgangspunkt i det mest alvorlige forhold og utregne straff med tanke på det, og så legge til tilleggsstraff for de andre punktene. Det er prinsippet om straffeskjerpelse, som innebærer at det gis en kvantumsrabatt, sier han til TV 2.
Tilstår narkotikalovbrudd
Ifølge tilleggstiltalen som kom denne uken, fraktet Høiby 3,5 kilo marihuana fra Lørenskog til Tønsberg, og han er for dette tiltalt for grov narkotikaovertredelse. Dette har en strafferamme på ti år, men både Kolsrud og Hansen understreker at man i dette tilfellet er langt unna maksstraff.
Hvis man tar utgangspunkt i at han kun blir dømt for narkotika-tiltalen, kan Høiby regne med over ett år i fengsel, sier dommer Hansen.
Ettersom Høiby har erkjent forholdet, kan det også være snakk om en tilståelsesrabatt.
–Det forutsetter at man har tilstått på et tidspunkt som har vesentlig lettet etterforskningen, sier Kolsrud, og legger til:
–Fratrekk ligger på maksimalt 30-40 prosent. Dersom dette er tilstått på et tidspunkt hvor det ikke er noen som helst sjanse for å slippe unna, og det ikke gir noen effektivitetsgevinst, så gir det ikke all verdens rabatt.
–Kan bevege seg opp mot ti år
Dommer Hansen sier at det heller ikke er gitt at narkotikatiltalen har vesentlig betydning for straffeutmålingen.
–Han får noe strafferabatt for narkotikaen som han har tilstått, men rabatten forsvinner vesentlig i utmålingen hvis han blir dømt for voldtektene, sier han.
Ekspertene er imidlertid ikke i tvil om at straffen innebærer flere år i fengsel, dersom Høiby blir dømt for alle 38 forhold. De presiserer at der vanskelig å si noe om hva påtalemyndigheten kommer til å nedlegge som påstand.
–Samlet tror jeg dette potensielt kan føre til en påstand på fem til seks års fengsel. Men det kan selvsagt bli både mindre og mer, av grunner jeg ikke har oversikt over, avhengig av hva som fremkommer i retten, sier Kolsrud.
Advokat Nakstad mener straffen fort kan bevege seg over fem til seks år.
–Forutsatt domfellelse for alle forhold kan straffen bevege seg opp mot åtte til ti års fengsel, sier hun og legger til:
–Jeg vil understreke at dette må bli en helt konkret vurdering som retten tar. Jeg har kun kjennskap til tiltalen uten å kjenne de konkrete omstendigheter og det vil også få betydning dersom han frifinnes for noen eller flere av postene.
2026.1.19 Høiby tiltalt for seks nye tilfeller: Erkjenner straffskyld
Torsdag ble tiltalen mot Marius Borg Høiby (28) utvidet. Der kobles han blant annet til 3,5 kilo marihuana.
Det bekrefter statsadvokaten i Oslo, Sturla Henriksbø, til Aftenposten.
De nye lovbruddene Høiby er tiltalt for skal omhandle oppbevaring av narkotika, brudd på besøksforbudet og trafikkovertredelser.
–Det er i dag tatt ut en tilleggstiltalebeslutning i saken mot Marius Borg Høiby. Det er totalt seks poster i den utvidede tiltalen, sier statsadvokat Sturla Henriksbø til Aftenposten.
Høibys advokat, Ellen Holager Andenæs, bekrefter til Nettavisen at Høiby erkjenner forholdene og tar tiltalen til etteretning.
Kobles til 3,5 kilo marihuana
I tiltalebeslutningen kommer det frem flere detaljer fra en narkotikaovertredelse som skal ha skjedd i 2020.
–I tilleggstiltalebeslutning er det også tatt med én post som gjelder grov narkotikaovertredelse. Posten gjelder en enkeltstående hendelse i Tønsberg i 2020 som omhandler 3,5 kg marihuana, og er erkjent av Marius Borg Høiby. Hendelsene har blitt etterforsket siden desember i fjor. Like før jul ransaket politiet leiligheten til 28-åringen, mens han var i et nytt avhør, forteller Henriksbø videre.
Overfor Nettavisen forklarer Henriksbø hvordan politiet ble kjent med forholdene.
–Politiet er blitt kjent med de straffbare forholdene gjennom Høibys digitale enheter. Han har erkjent alle forholdene i tilleggstiltalen. Når det gjelder fartsovertredelsene er det dokumentert gjennom videoer hvor han filmer seg selv, sier statsadvokat Sturla Henriksbø til Nettavisen.
Andenæs forteller til Nettavisen at Høiby ikke har tjent penger på forholdene som førte til narkotikaanklagene.
–Han fraktet marihuanaen fra A til B, han er ikke anklaget for å ha solgt. I tillegg er det et gammelt forhold.
Ifølge tiltalen ble narkotikaen fraktet fra Lørenskog til Tønsberg 23. juli. På dette tidspunktet bodde han i Tønsberg med sin daværende kjæreste, Juliane Snekkestad.
–Var noe av dette til eget bruk?
–Det kan godt hende, men jeg går ikke i detalj på dette nå, sier Andenæs.
Filmet råkjøring på Harley Davidson
I tiltalen kommer det også fram at han skal ha råkjørt med en Harley Davidson motorsykkel ved tre anledninger i fjor.
- mai, i Hole, kjørte han i minst 100 km/t i 80-sone. 16 dager senere, 29. mai, kjørte han i 74 km/t i 40-soner i Lier. På samme strekning kjørte han 91 km/t et sted med 60-sone.
I august i fjor ble han tatt for tredje gang, i Stor-Elvdal. Der skal han ha kjørt i minst 117 km/t i 80-sone.
Ifølge Høibys forsvarer, Ellen Holager Andenæs, har Høiby selv filmet råkjøringen.
–Han har selv dokumentert at han kjørte for fort på videoer. Hvordan han gjorde dette går jeg ikke inn på, men det var også bilder av mye fin natur, sier Andenæs til Nettavisen.
To brudd på besøksforbudet
Det kommer også fram at han, ifølge påtalemyndigheten, er tiltalt for to nye brudd på besøksforbudet.
Disse skal ha skjedd 24. oktober klokken 23.30 og 28. november i fjor. Kvinnen han var ilagt besøksforbud mot den såkalte Frogner-kvinnen som har har erkjent å ha utøvd vold mot.
–For at et besøksforbud skal ha en funksjon må det få en konsekvens når det blir brutt. Dette markerer vi ved at Høiby nå straffeforfølges for to nye tilfeller av brudd, sier Henriksbø til Nettavisen.
–Hvor skjerpende er det at han fortsetter å bryte besøksforbudet når han allerede er tiltalt for dette i tidligere tilfeller?
–Det ønsker jeg ikke å kommentere.
—
2026.1.21 Toalett-snikfilmer dømt til fengsel
29-åringen forklarte at han var deppa og søkte adrenalin. Så begynte han å snikfilme nakne underliv for å føle at han levde, ifølge dommen.
Nå er Østfold-mannen er dømt til fengsel i 90 dager.
Snikfilmingen skjedde i hovedsak på toaletter, gjennom vinduer og i private hjem.
Oslo tingrett fant ham skyldig i seksuelt krenkende adferd mot 86 personer – primært kvinner som var på toalettet på byen eller andre arrangementer.
Mannen forklarte at han plasserte seg i nabobåsen og stakk mobiltelefonen under skilleveggen for å filme kvinner på toalettet uten at de oppdaget det.
«Følte at han levde»
Snikfilmingen pågikk over en periode på ni måneder – og tre av de mest omfattende tilfellene i dommen er disse:
Mars 2025: På utestedet Proud Mary filmet han seks kvinner på en kveld, og han brukte samme metode på buss og i andre offentlige rom.
April 2025: Han filmet også 30 kvinner på toalettet under et arrangement hos MC-klubben Hells Angels.
Juni 2025: På utestedet Salt filmet han 38 kvinner og to menn før han ble oppdaget.
29-åringen forklarte i retten at han valgte ut stedene han filmet impulsivt.
Han forklarte at han var «langt nede» i perioden han snikfilmet underliv.
«Filmingen «ga adrenalin» som der og da gjorde at han følte at han levde. Etterpå fikk han sterk skyldfølelse, som bare gjorde han mer deprimert og angstfylt», heter det i dommen.
I retten erkjente 29-åringen forholdene han var tiltalt for.
Filmet naboer og kvinner han kjente
Dommen viser at han også filmet gjennom vinduene til naboer mens de var nakne, og filmet blant annet et nabopar som hadde sex.
Flere kvinner han hadde vært hjemme hos ble også filmet i det skjulte, mens de var nakne eller i intime situasjoner.
Han er også dømt for å ha filmet opp under en kvinnes skjørt på bussen.
Mannen brukte en iPhone til opptakene.
Han lagret filmene direkte på telefonen, uten å overføre dem til annet lagringsmedium eller vise dem til andre, ifølge dommen.
Retten viste til at kvaliteten på opptakene var lav, med dårlig lys og mye bevegelse, noe som trolig har begrenset skaden for ofrene.
Kun én av de fornærmede er identifisert – kvinnen som oppdaget filming på Salt og anmeldte forholdet.
Retten: Kan påføre toalett-angst
Selv om mange av ofrene på 29-åringens filmer ikke kan identifiseres, mente Oslo tingrett at filming av kvinner i private hjem og filming av nabokvinner var særlig alvorlige.
Retten påpekte at snikfilmingen kan skape langvarig frykt – både hos kvinner som vet de ble filmet, og hos dem som frykter at de kan være blant ofrene.
«Slik filming er egnet til å påføre angst for å gå på toalett utenfor eget hjem, noe som øker straffverdigheten», heter det i dommen.
29-åringen ble dømt til 90 dagers fengsel, hvor 60 dager gjøres betinget med to års prøvetid. Det betyr at han må møte til soning dersom han begår nye lovbrudd i perioden.
Retten la vekt på at han har erkjent forholdene i tiltalen.
29-åringen får nå psykologisk behandling, ifølge dommen.
Mobiltelefonen ble inndratt.
2026.1.14 Skjerper siktelsen mot Arne Bye –94 fornærmede
Eks-legen er fra før dømt for 70 voldtekter og overgrep mot 82 kvinner.
Bye var i mange år kommunelege og fastlege i Frosta kommune i Trøndelag. Inne på legekontoret begikk han overgrep mot et stort antall kvinnelige pasienter.
Bye er fra før dømt for 70 voldtekter og 82 tilfeller av misbruk av stillingen for å oppnå seksuell omgang.
Det har vært kjent at omfanget kunne være enda større.
Parallelt med rettssakene mot Bye etterforsket politiet overgrep mot enda flere kvinner; noen av dem opplevde at sakene deres først ble henlagt.
Den nye siktelsen gjelder nå 94 kvinner.
–Politiet har tidligere gått ut med at Arne Bye var siktet for mulige straffbare forhold overfor 16 fornærmede. Siktelsen er nå utvidet til å gjelde 94 fornærmede, skriver politiet i en pressemelding.
Dette er den nye siktelsen
Av de 94 fornærmede var 17 en del av tiltalen som har vært til behandling i domstolene tidligere.
For 14 av disse 17 endte forrige sak med hel eller delvis frifinnelse i retten eller at det ikke ble reist tiltale for voldtekt, skriver politiet.
Siktelsen gjelder nå andre straffbare forhold enn tiltalen gjaldt den gang.
For de 3 sakene som endte med domfellelse er det nå reist siktelse for grov voldtekt for andre forhold enn tiltalen gjaldt den gang.
–Jeg har ingen kommentar til de nye siktelsene, skriver Byes forsvarer, Frode Wisth, i en tekstmelding til VG.
Etter at rettssaken mot han gikk på våren 2025, etterforsket politiet saken videre.
Siktelsen gjelder:
5 tilfeller av grov voldtekt i perioden 2007 til 2022.
29 tilfeller av voldtekt til samleie i perioden 2007 til 2022.
58 tilfeller av voldtekt til seksuell omgang i perioden 2005 til 2021.
74 tilfeller av misbruk av overmaktsforhold som er knyttet til voldtektstilfellene.
Ett tilfelle av misbruk av overmaktsforhold som ikke er knyttet til et voldtektstilfelle.
Ett tilfelle av seksuell omgang med barn under 16 år. Dette forholdet er knyttet til et voldtektstilfelle der den fornærmede var under 16 år da den angivelige voldtekten fant sted.
Ett tilfelle av produksjon av overgrepsmateriale. En fornærmet under 18 år er filmet på en seksualiserende måte. Dette forholdet er ikke knyttet til forhold som gjelder seksuelle overgrep.
Alle de fornærmede skal være tidligere pasienter av legen.
–Siktelsen mot Bye er alvorlig, og er resultatet av det etterforskningsarbeidet politiet har gjennomført den siste tiden, sier politiadvokat Ole Andreas Aftret.
Politiet beklager
Ifølge politiet skriver at de sitter på totalt 6000 timer med video fra legekontoret. Dette har de måtte gått gjennom for å sortere og for at fornærmede skal identifiseres.
–Enkelte videoklipp har også vært utfordrende å sortere under korrekt pasient på grunn av kameravinkel og utsnitt.
Derfor har det vært utfordrende å fange opp alle tilfeller, ifølge politiet.
Dette har medført at det har vært utfordrende å fange opp alle tilfeller. Endring i politiets systematikk og måten de tilnærmet seg materiale, forklarer hvorfor politiet har avdekket nye tilfeller, skriver de.
Politiet skriver at de i har hatt video av mulige seksuelle overgrep siden i flere år, uten at det har blitt tatt ut sak.
–For de fornærmede hvor politiet har hatt video av mulige seksuelle overgrep siden 2022 uten at dette har blitt påtalt må vi beklage, skriver politiet.
2026.1.14 Drapet på Tina (33): Ekssamboer dømt til 16,5 års forvaring
To år har gått siden tobarnsmoren ble funnet drept i en utbrent bil. Nå er Vahid Heydari Mohammadi (35) dømt til forvaring.
35-åringen har stått tiltalt for drapet på sin tidligere samboer –Tina Milena Solberg (33).
Den tre uker lange rettssaken gikk i Hordaland tingrett før jul. Onsdag blir dommen avsagt:
Mohammadi dømmes til 16,5 års forvaring.
I tillegg dømmes han til å betale flere hundretusenvis av kroner til deres to felles barn, som var ni og elleve år da drapet skjedde.
Ingen stoler står ledige i rettslokalet på Nordnes i Bergen onsdag ettermiddag. Familie, venner og journalister fyller opp alle plassene i det avlange rommet.
Mohammadi er kledd i sort.
Rett overfor ham sitter Solbergs far –bare få meter unna.
Domsavsigelsen startet klokken 12.15. Mens dommer Johan Eggen leser opp detaljene fra drapsnatten, sitter Mohammadi med hendene i ansiktet.
Solbergs far har blikket festet i bordet foran seg.
–Drapet ble i vesentlig eller avgjørende grad utløst av tiltaltes sterke sjalusi, sier fagdommer Eggen.
Under domsavsigelsen snakker han lenge om straffeutmålingen.
Forvaring er den strengeste straffen man kan få i Norge.
Den har ingen sluttdato.
–Forvaring er en særforholdsregel overfor spesielt farlige lovbrytere, for å beskytte samfunnet mot at de begår nye farlige forbrytelser i fremtiden, sier Eggen.
Det var dissens blant de tre dommerne, men flertallet mente forvaring var riktig, opplyser han.
–Særdeles skjerpende
Mohammadi har stått tiltalt for drap, likskjending og mishandling. Han har erkjent straffskyld for alt unntatt mishandling.
Forvaringsstraffen er i tråd med påtalemyndighetens påstand.
På rettens siste dag ba nemlig aktor Kristine Herrebrøden om 16 år og seks måneder forvaringsstraff.
–Dette er ikke bare et drap, men også et drap som er begått under særdeles skjerpende omstendigheter, sa hun.
Herrebrøden argumenterte for at det vil være fare for nye, alvorlige lovbrudd dersom Mohammadi skulle bli løslatt etter endt fengselsstraff.
35-åringen er skuffet over forvaringsdommen.
–Han hadde håpet på en tidsbestemt straff, sier forsvarsadvokat Jørgen Riple.
Med en forvaringsstraff er altså Mohammadi, reelt sett, dømt til fengsel på ubestemt tid.
Nå har han to uker på å bestemme seg for om han vil anke.
–Dette skulle aldri ha skjedd
Det var 7. januar 2024 at drapsalarmen gikk i Øygarden nordvest for Bergen.
I bagasjerommet på en utbrent bil –forlatt på en industritomt –fant brannvesenet levningene etter Solberg.
Kort tid senere innrømmet Mohammadi at han hadde kvalt sin tidligere kjæreste i hennes eget hjem.
–Dette skulle aldri ha skjedd. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv, sa han under rettssaken.
Gang på gang har Mohammadi sagt at han «angrer dypt» på det han gjorde. Det var ikke meningen å drepe Solberg, hevder han.
Det har aktor Herrebrøden avvist. Det er ingen tvil om at Mohammadi mente å drepe, har hun sagt.
–Kvelning er noe man gjør med hensikt. Man kveler ikke noen til døde med uhell, sa hun i sin prosedyre.
Mener tiltalte har psykopatiske trekk
Under rettssaken har de sakkyndige rettspsykiaterne stilt spørsmål ved Mohammadis anger.
De har argumentert for at han ikke viser tegn til dette.
–Han sier det med ord i retten, men i våre samtaler har vi ikke en opplevelse av at han angrer, sa psykiater Gunnar Johannessen under rettssaken.
De sakkyndige la også frem sine generelle vurderinger av Mohammadi.
–Vi mener det foreligger en dyssosial personlighetsforstyrrelse i alvorlig grad, som også omfatter psykopati, sa psykologspesialist Ida Øverdal Stafsnes fra vitneboksen.
Selv stiller Mohammadi seg uforstående til rettspsykiaternes vurderinger, ifølge forsvarsadvokat Rikke Arnesen:
–Tiltalte kjenner seg ikke igjen i gjengivelser av samtaler med ham, har hun sagt til VG.
Dømt for mishandling
Solberg og Mohammadi fikk to sønner sammen, men bodde ikke sammen da drapet skjedde.
Barna, som da var ni og elleve år, var hjemme da faren drepte moren.
Åstedet var soverommet til den yngste av dem.
Ett av tiltalepunktene mot Mohammadi dreier seg om mishandling. Aktor har argumentert for at faren har utsatt barna sine for fysiske og psykiske krenkelser siden 2017.
Det har Mohammadi nektet for, men dommerne var uenige.
Dermed ble han dømt også på dette punktet.
–Sjalusien har dominert og styrt hans handlinger uten tanke på hvilke følger disse har hatt for barna eller Tina, sier fagdommer Eggen i retten.
Må betale millioner
Cecilie Wallevik, som er bistandsadvokat for barna og Solbergs mor, har bedt om at Mohammadi skal betale i overkant av tre millioner i erstatning til de tre.
35-åringens forsvarere har tidligere sagt at de mener erstatningskravet bør tas til følge.
Også dommen slår dette fast.
Mohammadi må altså betale hundretusenvis av kroner til Solbergs etterlatte.
Advokat Wallevik er ikke selv til stede i retten onsdag, men har følgende kommentar til domsslutningen:
–Jeg er fornøyd med at påstanden fra aktor og bistandsadvokatene er tatt til følge, sier hun til VG.
«Tikkende bombe»
I løpet av rettssaken har det turbulente parforholdet blitt brettet ut i Hordaland tingrett.
Solberg og Mohammadi møttes for første gang i 2008, og hadde et av og på-forhold i årevis.
Den drapstiltalte 35-åringen har kalt forholdet for «giftig».
–Det var mye sjalusi. Vi var som en tikkende bombe, har han forklart i retten.
Dommen beskriver et sterkt kontrollbehov hos Mohammadi.
Han tilhører en gruppe voldsutøvere med «høy risiko for ny partnervold» i fremtiden, slår den fast.
–Tiltalte har hatt et nærmest sykelig behov for å føre kontroll med hvem Tina til enhver tid var sammen med, står det.
Solbergs familie har tidligere hevdet at drapet kunne vært unngått.
Hun anmeldte Mohammadi for vold fire ganger.
Solberg hadde voldsalarm, men den var ikke i bruk da drapet skjedde.
2026.1.4 Unge involvert i 58 saker daglig: – Bekymringsverdig
På elleve måneder har politiet registrert nesten 6.000 anmeldelser mot barn under 15 år.
Nettavisen har fått innsyn fra Politidirektoratet i antall forhold som involverer ungdommer under 15 år, samt 15-17 år.
Oversikten viser at det fra 1. januar til til 30. november ble registrert 19.336 forhold som innebærer barn og unge under 18 år.
Et raskt regnestykke viser at det tilsvarer nesten 58 forhold hver dag.
Nettavisen har tidligere skrevet om en 17 år gammel gutt enslig asylsøker fra Marokko som sto registrert med 89 forhold før han ble pågrepet på nytt for knivstikking på Grønland i august i år. Disse kom over en periode på rundt to år.
Statistikken viser anmeldelser der gjerningsperson er under 18 år. Den omfatter alt fra mistenkt, siktet, tiltalt eller domfelt i en straffesak.
–I en straffesak (anmeldelse) er det som hovedregel én sak per fornærmet/gjerning, mens det kan være flere gjerningspersoner i hver enkelt sak. Det betyr at forhold ikke er ensbetydende med anmeldelser, for eksempel dersom flere har vært sammen om å begå et lovbrudd, skriver seniorrådgiver i politidirektoratet, Robin Håset Drager.
Nesten 6.000 forhold under 15 år
5.866 av forholdene gjelder barn under 15 år, mens 13.470 av forholdene involverer ungdom mellom 15 og 17 år.
Politidirektoratet presiserer likevel en viktig faktor i statistikken.
–Merk at registreringen av en person som mistenkt eller siktet ikke innebærer noen konstatering av skyld.
Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte i år en rapport som ser på forebygging av kriminalitet blant unge. Der skriver de:
«Hyppig forekommende risikofaktorer for at barn og unge skal begå kriminalitet inkluderte bl.a. dårlig skolemiljø, skolefravær, kriminalitet i nærmiljøet, fattigdom og omsorgssvikt».
–En av samfunnets viktigste forpliktelser
Ragnhild Bjørknes er forsker ved NUBU, og har ungdomskriminalitet som et av sine kompetanseområder.
–Det er bekymringsverdig. Barne- og ungdomskriminaliteten er et stort samfunnsproblem, og et menneskelig problem for både fornærmede, de nærmeste til barna, samt barna som begår kriminaliteten. Det må vi ta på det høyeste alvor.
Annonse
Hun peker på de samme bakenforliggende årsakene til at barn begår kriminalitet, som FHI gjør i sin rapport.
Bjørknes mener at det aller viktigste er å ha fokus på de barna som begår gjentatt kriminalitet.
–Å stoppe barn fra å gå inn i en kriminell løpebane, er en av samfunnets viktigste forpliktelser. På den ene siden handler det om å ta vare på barnets beste selv om de begår kriminalitet. På den andre siden skal man forebygge. Det er kanskje der vi bør begynne.
–Forebygging sparer samfunnet for store økonomiske kostnader, men også menneskers lidelser.
–Gjør vi nok for å forebygge i dag?
–Nei, vi gjør nok ikke det. Det er mye bra og kunnskapsbasert satsing som skjer blant annet barnevernet, men vi trenger enda mer.
Dette kan være avgjørende
Et viktig element i statistikken er hvilke forhold det er snakk om. Nettavisen har også fått innsyn i fordelingen i fire ulike politidistrikt, Trøndelag, Vest, Troms og Sør-Vest.
De største bolkene er relativt jevne. I alle fire distriktene er det voldsforbrytelser, vinningsforbrytelser og trafikkforbrytelser som stikker seg fram.
Grete Winge er driftsenhetsleder ved felles enhet for kriminalitetsforebygging i Sør-Vest politidistrikt.
Barn som er under 15 år kan ikke straffes, selv om de begår gjentatt kriminalitet. Winge forteller at politiet etterforsker saken, og kan kalle inn barnet og foresatte til en bekymringssamtale.
–Ofte er det samarbeid mellom barnevern, skole, helse og politi for å gi nødvendig hjelp og forebygge videre kriminalitet.
Hun forklarer at barns bakgrunn og foresatte kan ha en avgjørende rolle for risikoen for kriminalitet.
–Utrygge oppvekstvilkår, omsorgssvikt, vold i nære relasjoner eller manglende foreldrestøtte øker risikoen for kriminalitet, svarer Winge.
–Hvordan opplever dere at barn og unge forholder seg til politiet? Hvilke holdninger har dem?
–De aller fleste barn og unge begår ikke kriminalitet og disse forholder seg til politiet på en positiv og tillitsfull måte. For barn og unge som begår gjentatt kriminalitet, kan vi oppleve en høyere grad av skepsis og motvilje til samarbeid.
发表回复