2026.3.21 Arrestert for grove trusler
En mann i 30-årene blei arrestert natt til lørdag etter at han skal ha satt fram grove trusler mot politiet i Ålesund.
–Politiet kom selv over mannen i sentrum, vedkommende lå da på bakken. Politiet slet først med å få kontakt med han, men etter hvert våknet vedkommende og ble utagerende, opplyser operasjonsleder Line Kjernli Karlsen i Møre og Romsdal politidistrikt.
Ambulanse ble rekvirert og kom til stedet. Under sikkerhetsvisitering av mannen ble det funnet en kniv, ifølge politimeldinga klokka 03.48 natt til lørdag.
30-åringen ble kjørt til legevakta for en helsesjekk og det var ingen behov for ytterligere helseoppfølging.
–Mannen er innsatt arrest, han vil bli anmeldt for trusler mot politiet og bæring av kniv på offentlig, opplyser Kjernli.
Kjørte hjem eldre mann
I løpet av natten har politiet hatt en hel rekke hendelser å ta hånd om.
–Natten har bekreftet at alder bare er et tall, skriver operasjonslederen i politiloggen ved halvfem-tiden lørdag morgen.
Politiet har nemlig kjørt hjem en mann i 80-årene etter å ha mottatt melding om en vanskelig gjest på et utested i Ålesund sentrum.
Også en mann i 40-årene blei innbrakt til politistasjonen. Det skjedde etter at politiet rundt midnatt fikk melding fra et utested i Ålesund om at de ønsket bistand til å få fjernet en vanskelig gjest.
–Gjesten fikk pålegg fra politiet om å fjerne seg fra stedet. Mannen nektet å etterkomme dette pålegget. Mannen blir anmeldt for å ikke etterkomme pålegg fra politiet samt innbrakt til politistasjonen, ifølge Kjernli.
Spilte høy musikk
Like før klokka 04 måtte politiet reise til en privatadresse i sentrum for å be en beboer om å dempe den høye musikken slik at naboene kunne få nattero.
Den kvinnelige beboeren i 20-årene viste forståelse for politiets budskap og dempet musikken, opplyser Kjernli.
Like etter klokka 04 viste politiet bort tre personer fra et utested. De hadde da fått melding fra vekter på stedet.
–Ut ifra informasjon opplyst til politiet virker det til at det har vært en tildragelse mellom disse. De involverte er to menn i 20-årene og en mann i 30-årene. Det er ingen som er skadd, og det er ingen som ønsker å anmelde noe, skriver Kjernli.
Det blir ingen videre oppfølging fra politiet.
2026.3.20 Ny trussel: Kultmedlemmer som radikaliserer norsk ungdom
Kripos rapport om cyberkriminalitet er klar.
I år ser de en vekst av ekstreme og voldelige nettsamfunn som er rettet mot unge.
Rapporten Cyberkriminalitet 2026 tar for seg utviklingen innen digital kriminalitet.
Politiet har sett en vekst av aktører som de omtaler som kultmedlemmer, som inngår i ekstreme og voldelige nettsamfunn.
I rapporten beskrives dette som et fenomen som først ble registrert i Norge i 2022. Deretter er det registrert en økning i 2025. Dette gjelder både her hjemme og internasjonalt.
Uklassifiserte aktører
Politiet sier at disse kultmedlemmene foreløpig er plassert under profilen uklassifiserte aktører. Det skyldes at kultmedlemmenes motivasjon fremstår uklart og sammensatt. Det er imidlertid noen likhetstrekk som danner et bilde.
–De har gjennomgått en form for radikaliseringsprosess. Noen har utviklet et ekstremistisk tankegods, men de drives i utgangspunktet verken av politiske eller religiøse mål, selv om noen er tilknyttet høyreekstreme miljøer, skriver Kripos-sjef Kristin Kvigne.
Tidligere, i Politiets trusselvurdering som kom i februar, beskrives dette også som en trussel som ikke er motivert av profitt.
–Dialogen med de største teknologiselskapene har hatt begrenset effekt. Plattformenes insentiver er globale og kommersielle. Skadevirkningene er lokale og menneskelige, sier Kripos-sjefen.
Hun understreker at dette misforholdet må adresseres tydeligere.
Presser tillitsfulle unge jenter
Ifølge rapporten ser man at de fleste kultmedlemmer søker aksept, tilhørighet, popularitet og anerkjennelse. Jo mer ekstrem man er, desto høyere status oppnår man. Politiet beskriver at kultmedlemmer drives av såkalt nihilistisk voldelig ekstremisme. Den er basert på et generelt hat mot samfunnet, og hvor målet er å skape kaos og sosial ustabilitet.
Gjerningspersonene kan ofte være tenåringsgutter, i 14 -17 årsalderen. Ofrene kan være tillitsfulle unge jenter, som etter først å ha delt kompromitterende materiale, kan presses videre til ekstreme, alvorlige og skadelige handlinger.
–Dette er en alvorlig utvikling som skjer i digitale rom som mange voksne ikke har innsyn i, advarer Kvigne.
Nettverket er ofte organisert rundt karismatiske ledere, som i andre kulter og sekter.
Profitt og bedrageri
Rapporten Cyberkriminalitet 2026 beskriver kriminalitet der teknologien enten er målet eller et sentralt element. Kriminaliteten som registreres, er i hovedsak knyttet til profitt og penger, seksualforbrytelser eller ideologi.
–Digitale bedragerier og cyberstøttede seksuallovbrudd utgjør store deler av volumet. Angrepene som er rettet mot virksomheter, representerer et stort skadepotensial, beskriver Kvigne.
Kripos tror likevel at det er store mørketall på grunn av underrapportering. Samtidig forventer de at cyberkriminalitet vil øke. Det gjelder både mer bruk av KI til manipulasjon og at angrep kan enda lettere automatiseres.
–Samtidig understrekes det at kriminalitet i stor grad følger kjente mønstre, men med nye virkemidler og økt skadepotensial. Det er i disse forskyvningene, snarere enn i det spektakulære og helt nye at de største utfordringene ofte oppstår, sier hun.
2026.3.17 Løten-drapet: Kvinne i 40-årene dømt til 16 års fengsel
Veronica Lystrup er dømt til fengsel i 16 år for drapet på Ole Andreas Sønstvedt (37) i Løten nyttårsaften 2023.
Dommen fra Eidsivating lagmannsrett er enstemmig, melder NRK og Hamar Arbeiderblad. 44 år gamle Lystrup ble dømt for begge punktene hun var tiltalt for – drap og likskjending.
I juli i fjor ble kvinnen dømt til samme straff – 16 års fengsel – for drapet på ekskjæresten i Hedmarken og Østerdal tingrett. Hun anket dommen.
Saken tok en uventet vending allerede første dag i lagmannsretten. Mens Lystrup i tingretten nektet befatning med drapet og hevdet tre ukjente gjerningspersoner sto bak, erkjente hun i ankesaken at det var hun som slo Sønstvedt i hodet med en øks.
Forsvarer Svein Holden hevdet hun handlet i nødverge etter å ha blitt utsatt for et overgrep i lavvoen.
Lystrup erkjente også å ha tent på levningene tre ganger og flyttet kroppsdeler ved hjelp av et hestedekken. Hun bestred imidlertid å ha partert liket, til tross for at sakkyndige fant flere tegn på dette på levningene av Sønstvedt.
Påtalemyndigheten mente nødverge-forklaringen var «nok en tilpasning til bevisene i saken» og la ned påstand om 17 års fengsel.
Lystrup må betale 450.000 kroner i oppreisningserstatning til hver av de to etterlatte – Sønstvedts mor og datter. Hun har så langt sittet 787 dager i varetekt, noe som kommer til fradrag i straffen.
Holden opplyser til NRK at han ikke snakket med klienten, men sier de tar dommen til etterretning.
–Vi vil bruke de to neste ukene til å vurdere om det er aktuelt å anke.
Tre personer fant millioner nedgravd Sandnes. Nå får de en liten slant som takk, sier politiet.
–Dette er en anerkjennelse av at de gjorde det rette ved å melde fra til politiet, sier politiinspektør Terese Braut Våge.
De tre personene får 10 000 kroner hver.
Den totale summen som ble funnet var litt over 2 millioner kroner. Politiet har konkludert med at pengene som ble funnet ikke kan anses som hittegods etter hittegodsloven 29. mai 1953 nr. 3 paragraf 1.
–Det vurderes som sannsynlig at pengene stammer fra straffbar handling, og vilkåret om at gjenstanden må ha «komme bort for innehaveren uten at han ville det» er dermed ikke oppfylt. Finner har derfor ikke krav på finnerlønn. Selv om pengene ikke faller inn under bestemmelsene i hittegodsloven, ønsker politiet likevel å anerkjenne finnerne for å ha gjort det rette ved å varsle politiet om funnet, sier Våge.
Politiet jobber videre med håndteringen av beslaget i tråd med gjeldende regelverk.
–Ikke Nokas-penger
Det var i januar at en betydelig sum kontanter ble funnet under gravearbeid i Oalsgata i Sandnes.
Det ble spekulert i om funnet kunne ha sammenheng med Nokas-ranet i Stavanger i 2004.
Men det avkreftet politiet raskt:
–De kriminaltekniske undersøkelsene er nå ferdig gjennomført. Pengene er ferdig opptelt, og den totale summen er litt over 2 millioner kroner. Deler av sedlene er av nyere dato, noe som betyr at det ikke er snakk om penger fra Nokas-ranet, sier politiadvokat Isa Linn Ravndal.
Pengene ble funnet i forbindelse med gravearbeid ved utvidelse av veien.
Funn på samme sted
Nå viser det seg også at dette ikke er første gang store pengebeløp dukker opp på denne adressen. Til sammen ble det funnet én million kroner i kontanter på Oalsgata 74 i 2004 og 2013, ifølge Stavanger Aftenblad som først skrev om saken.
Avisen skriver at en mann som bodde i huset ble dømt for grovt heleri begge gangene. I 2004 fant politiet 533.200 kroner i en skuff, mens det i 2013 ble funnet 429.000 kroner og 2000 euro i kontanter.
Mannen, som døde i 2017, hadde ingen registrerte inntekter, men satte jevnlig inn store kontantbeløp på kontoen sin. Retten fant det bevist at pengene stammet fra straffbare handlinger.
–Jeg ble på en måte ikke så overrasket over at det dukket opp penger på eiendommen, sier en slektning av tidligere eiere til Aftenbladet.
2026.1.25 Machetemann pågrepet på nytt på Karl Johan, nå med balltre
Bare ett døgn etter at han ble pågrepet med machete på Karl Johans gate, ble en 28 år gammel mann fra Asker natt til søndag pågrepet på nytt, nå med balltre.
Ifølge politiet ble mannen kontrollert av en patrulje natt til søndag. Da fant politiet et balltre på på Asker-mannen.
–Han fremsto ruspåvirket og ble pågrepet og kjørt til arresten, opplyser operasjonsleder Eirik Sannes i politiloggen.
Natt til lørdag ble den samme mannen pågrepet etter å ha opptrådt aggressivt på Karl Johan. Flere personer opplevde situasjonen som skremmende og varslet politiet. Da ble det i tillegg til macheten også funnet en mindre mengde narkotika på ham.
Marihuana-beslaget på 200 kilo er blant de største som er avdekket i poststrømmen.
Det var i august i fjor at Tolletaten på Gardermoen avdekket en forsending fra USA som skulle vise seg å være proppfull av marihuana.
Mottageren var registrert til et firma i Oslo. Pakkene skulle inneholde kjøkkenredskaper, men flere indikasjoner gjorde at tollerne ønsket å gjøre en nærmere kontroll.
Under kontrollen fant de ca. 200 kilo med marihuana fordelt på åtte pakker.
Beslaget er blant de største som er avdekket i poststrømmen noen gang.
I et forsøk på å finne ut hvem som sto bak smuglingsforsøket, ble det bestemt å erstatte innholdet med legale varer og slippe forsendelsen gjennom.
Varepartiet ble så levert til mottageren på oppgitt adresse. Partiet ble deretter transportert videre til en annen adresse, hvor politiet slo til.
Flere personer ble pågrepet under aksjonen. Personene er nå siktet i saken, som fortsatt etterforskes av politiet.
I fjor beslagla Tolletaten rundt 1,5 tonn marihuana, som er over det dobbelte av det som ble beslaglagt året før. Mengden marihuana Tolletaten beslaglegger, har økt kraftig de siste årene, med stadig større mengder per beslag.
–Vi ser at smuglerne blir stadig mer risikovillige og at de i økende grad benytter seg av poststrømmen som smuglingskanal, sier seksjonssjef Hans Wilhelmsen.
–De enorme mengdene Tolletaten beslaglegger, understreker bare hvor avgjørende det er å få stoppet dette på grensen før det distribueres utover i landet. Hvert beslag er også et slag mot de kriminelle bakmennene, sier Wilhelmsen.
Legalisering av cannabis i Canada, Thailand og en rekke amerikanske delstater har sørget for et rikelig tilbud av høypotent marihuana.
2026.1.23 Vil straffe barnerekruttering som menneskehandel: – Tydelig signal
For aller første gang er det tatt ut tiltale for menneskehandel i en sak der mindreårige er rekruttert til voldsoppdrag. Kripos-sjefen tror det vil skje i flere saker fremover.
—
2026.3.21 Derfor mener de Høiby skal frifinnes for påståtte voldtekter
Forsvarer hamrer løs: – Det er ingen bevis i saken som tilsier at Marius kan dømmes for noen av voldtektene.
OSLO TINGRETT (Nettavisen): Onsdag ble det kjent at påtalemyndigheten vil at Marius Borg Høiby skal dømmes til sju år og sju måneders fengsel for til sammen 39 straffbare forhold.
De mest alvorlige postene i tiltalen gjelder fire voldtekter og mishandling av ekskjæresten Nora Haukland.
Høiby har nektet straffskyld for de mest alvorlige forholdene.
Torsdag var det forsvarernes tur til å slå tilbake da de holdt sin sluttprosedyre.
– Når det gjelder sakens omfang, så har jo retten allerede blitt godt kjent med det. Marius Borg Høiby har vært gjennom et stort antall avhør, over 20 i tallet, innledet Petar Sekulic, en av Høibys to forsvarere.
– Avhørene strekker seg over nesten 400 sider. Når det gjelder de faktiske utdrag retten har fått presentert, så er de på nesten 10.000 sider.
Skaugum-kvinnen
Skal ha blitt voldtatt på Skaugum 20. desember 2018:
Forsvarerne anfører i hovedtrekk at Skaugum-kvinnen mest sannsynlig var våken under den seksuelle omgangen. Forsvarerne mener også at de fire videosnuttene på til sammen 65 sekunder ikke er tilstrekkelig bevis. Snuttene er gjort i løpet av fem minutter.
Forsvarer Petar Sekulic trekker også fram at kvinnen har forklart seg bevisst uriktig i ulike politiavhør og til en venninne som vitnet i retten. Selv om han ikke bruker ordet, anklager Sekulic Skaugum-kvinnen direkte for å lyve. Ved flere anledninger. I tordentalen var han klar.
– For det første må vi legge vekt på at hun forklarer seg bevisst uriktig til politiet om sin seksuelle relasjon med Marius innledningsvis i avhøret. Hun sier at hun aldri har hatt sex med Marius. Først etter presentasjonen av videoene sier hun at de har hatt sex ved en anledning, sier Sekulic.
Han mener også det ikke kan stemme at Skaugum-kvinnen kan ha vært dopet ned, slik hun selv har hevdet i retten.
– Hun kan ikke huske at hun har sovnet, men at hun er 100 prosent sikker på at hun har vært neddopet. Jeg mener at hun forklarer seg uriktig om at hun var dopet når hun sier i retten at hun er sikker på at hun var dopet.
I retten fikk advokat Heidi Reisvang mulighet til å kommentere på forsvarernes anførsler. Hun trakk fram hvordan Skaugum-kvinnen reagerte da hun fikk se videoene i politiavhør.
– Hun trodde dette var kunstig intelligens, at det var en at det var fake, og hun blandet hendelser. Hun trodde dette kunne ha vært noe som var gjort mot henne av en annen person, sier Reisvang.
– Det er lite trolig at hun ville gjort det hvis hun selv knyttet denne hendelsen til overgrep eller filming etter seksuell frivillig omgang med Marius Borg Høiby.
Lofoten-kvinnen
Skal ha blitt voldtatt i Lofoten 8. oktober 2023:
Sekulic argumenterer for at en pulsklokke kvinnen hadde på seg den aktuelle natten, ikke kan gi en sikker konklusjon på om hun sov. Påtalemyndigheten mener Høiby forgrep seg på henne ved å innføre sin penis inn i henne mens hun sov.
Høiby har nektet for dette og forklart i retten at alle fire seksuelle omganger de hadde den natten, var frivillige. Sekulic trakk fram statistikk som kunne så tvil om riktigheten av at pulsklokken faktisk kunne slå fast at kvinnen sov.
– Blant annet at når pulsklokken viser dyp søvn, så viser fasit i 11 prosent av tilfellene at man faktisk er våken. Man kunne jo stoppet allerede der og sagt at da er det allerede rimelig tvil, mener jeg. Men den viser også at i 22 prosent av tilfellene, så er det lett søvn som er fasiten.
I tillegg trekker den erfarne forsvareren opp at kvinnen og Høibys forklaring må vurderes, og bruker politiforklaringer for å argumentere.
– Fornærmede får spørsmål om det var ufrivillig, og hun svarer nei. Fordi hun var jo med på å ha sex tidligere samme natten. Hvis fornærmede ikke hadde vært med på det, så hadde hun sagt fra. Fornærmede vil si at hun var i stand til å gjøre motstand. Og at hun ikke var så beruset, leser Sekulic.
– Fornærmede vil si at hun tenker at Marius mener hun var med på det. Siden hun ikke sa noe og ikke gjorde noe motstand. Jeg mener at allerede i den forklaringen hun der har gitt til politiet, er det nok til å frifinne ham.
Sekulic påpekte også at Lofoten-kvinnen ikke har fortalt om noen ubehagelig opplevelse.
Kvinnens bistandsadvokat, Lill Vassbotn, kommenterte ikke forsvarerens påstander da hun fikk muligheten i retten.
Oslo vest-kvinnen
Skal ha blitt voldtatt i sin egen leilighet 24. mars 2024:
Høiby og kvinnen hadde frivillig sex, noe videoer Høiby har tatt, også dokumenterer, mener Sekulic. Pressen har ikke fått se disse videoene. Høiby og kvinnen møttes på et nachspiel, og hun har selv forklart i retten at hvis ikke Høiby hadde vært sønn av kronprinsessen, så hadde han ikke fått bli med henne hjem.
– Her vet vi også at det forut for hendelsen var det god stemning, det var en flørtende stemning, vi vet at det var lek med bytting av klær. Dette har vi sett bilder av, sier forsvareren.
Han trakk også fram at kvinnen i retten har forklart at hun sa nei hvis det var noe hun ikke ville være med på da de flørtet på nachspielet.
– Så langt så er alt greit. Det er ingenting som tyder på at hun ikke har vært med, tvert imot. Hun har vist særlig interesse for ham, hun sier jo selv at det var stas, at det var Marius. Hun sier også at Høiby ikke hadde fått være med henne hjem om han ikke var den han var, argumenterte Sekulic.
– Enda et eksempel på den oppmerksomheten han tiltrekker seg ved å ha den til familietilhørigheten han har.
Sekulic påpeker også at videoene Høiby har tatt, som kvinnen ikke skal ha visst om, viser at hun og Høiby hadde sex i ulike stillinger.
– Marius har selv forklart at det var frivillig sex, men at han ikke husker at han filmet.
Sekulic argumenterte også for at det ikke kan utelukkes at kvinnen var våken fordi hun har forklart at hun husker lys og blitz fra Høibys telefon.
– Det har hun sagt både her og i avhør, sa Sekulic.
Kvinnens bistandsadvokat, Hege Salomon, kommenterte ikke forsvarerens påstander da hun fikk muligheten i retten.
Grønland-kvinnen
Skal ha blitt voldtatt på et hotell på Grønland i Oslo sentrum 2. november 2024:
Sekulic sier at de sentrale bevisene i denne påståtte sovevoldtekten er forklaringene til kvinnen og Høiby, i tillegg til videoer.
– Denne posten framstår som den klareste når det gjelder konklusjon. Her er det så godt som ingenting som taler for domfellelse etter mitt syn.
– Videoene er antageligvis det som taler klarest for frifinnelse i denne posten.
Noen av videoene, som pressen ikke har fått se, viser frivillig seksuell omgang og at kvinnen nyter det.
– Jeg mener at videoene taler for seg. Det er svært aktiv sex i to bolker, og ingen av dem, ingen av dem, hevdes å vise voldtekt.
Senere fortsetter Sekulic:
– Vitnet N.N. sier at Grønland-kvinnen kommenterte at Høiby var «bra i sengen» og at «han var flink». At hun nå sier at hun kjente et slag som gjorde henne utrygg, og at det var vondt, henger ikke på greip.
– Det er ingen bevis i saken som tilsier at Marius kan dømmes for voldtektene. I noen av disse fire tilfellene.
Sekulic sier også at påtalemyndighetens modusteori, altså at det er et mønster i handlingene hans, ikke kan gjøre seg gjeldende.
Bistandsadvokat Heidi Reisvang hadde ingen kommentarer til forsvarernes påstander da hun fikk muligheten i retten.
2026.3.19 OSLO TINGRETT (Nettavisen): Det har gått sju uker siden rettssaken startet 3. februar, og i dag er det siste dag i retten med Høiby-forsvarernes prosedyre.
–Dommen kommer antakelig i starten av juni
16:51 torsdag informerer dommer Efjestad om at retten er hevet for siste gang i denne rettssaken.
–Da har vi kommet til slutten av hovedforhandlingen. Det vil bli domsavsigelse i rettsmøtet i denne saken, og dommen vil antagelig være klar rundt starten av juni, sier Efjestad.
Marius Borg Høiby takket nei til å komme med noen siste ord.
2026.3.18 Ber om syv år og syv måneder fengsel for Marius Borg Høiby
Det sier politiadvokat og medaktor Andreas Kruszewski.
Påtalemyndigheten mener Høiby skal dømmes for 39 av 40 lovbrudd som han er tiltalt for.
Politiadvokaten sier at de mener Høiby skal ha rundt 10 prosent fradrag i straff for å ha tilstått. Han viser også til flere avgjørelser, og at rabatten kan forsvinne hvis Høiby anker saker han har erkjent.
Politiadvokaten tar også opp eventuell rabatt i straffen på grunn av omfattende medieomtale. Han viser til Baneheia-saken, Orderud-saken og sakene mot Laila Bertheussen, Gjert Ingebrigtsen og Eirik Jensen hvor det ikke ble gitt noen rabatt i straffen
Kruszewski viser til at det har vært svært stor mediedekning av straffesaken mot Høiby, både i Norge og i utlandet. De har likevel landet på at det ikke skal ha noen betydning for straffen. Han viser til at Høiby etter deres syn har begått en rekke straffbare forhold etter at saken først ble omtalt i mediene.
–Det at du begår straffbare handlin
2026.3.6 Norsk 22-åring pågrepet på Gran Canaria – siktet for voldtekt og drapsplaner i Oslo
Spansk politi fant ham på et leilighetshotell i turistområdet Puerto Rico.
En 22 år gammel norsk mann er pågrepet av spansk politi på Gran Canaria etter å ha vært internasjonalt etterlyst av norske myndigheter.
Mannen er siktet for voldtekt av en jente under 16 år i Oslo 10. september 2025, ifølge Canariavisen.
I tillegg er 22-åringen siktet for drapsforbund så sent som 21. februar 2026. Han skal ha forsøkt å bestille påsettelse av brann i en bolig i Oslo mot betaling, skriver Maspalomas Ahora og La Voz.
Funnet på under 24 timer
Spansk politi mottok et hastevarsel fra Norge 25. februar. Etterretningstips tydet på at den ettersøkte mannen oppholdt seg sør på øya.
Mindre enn 24 timer senere ble han lokalisert på et leilighetshotell i turistbyen Puerto Rico i Mogan kommune, ifølge Canarias7 og Canariajournalen.
Da politiet slo til 26. februar, skal mannen ha gjort sitt ytterste for å unngå å bli oppdaget. Han hadde hverken legitimasjon eller elektronisk utstyr på seg.
Politiet opplyser at han trolig hadde kvittet seg med mobiltelefonen sin som et sikkerhetstiltak før pågripelsen, skriver Canariavisen.
Krypterte meldinger
Ifølge den europeiske arrestordren skal 22-åringen ha forsøkt å bestille mordbrann gjennom krypterte meldingsapper.
Han skal ha forsøkt å få noen til å tenne på en bolig i Oslo mot betaling, ifølge Maspalomas Ahora.
Mannen er nå fremstilt for Audiencia Nacional, den sentrale domstolen i Madrid som behandler utleveringssaker til Norge.
Pågripelsen skjedde som del av operasjon «Fugitivos 2025 OEDE», gjennomført av UDYCO Las Palmas i samarbeid med Comisaría General de Policía Judicial og norsk politi.
2026.2.13 Stig Millehaugens dødsfall: Fant brev til advokaten
Etter at Stig Millehaugen (56) ble funnet død på cella i Kongsvinger fengsel, lå det igjen et brev til hans mangeårige advokat, Morten Furuholmen.
+
2026.2.13 Brev fra Millehaugen til advokaten funnet på cella
Da drapssiktede Stig Millehaugen ble funnet død på cella i Kongsvinger fengsel, lå det igjen et brev til advokaten hans, opplyser politiet.
Ifølge avisa hadde brevet påskriften «Furuholmen». Det er levert til Morten Furuholmen, Millehaugens advokat gjennom mange år.
– Vi er kjent med brevet. Det er gitt personlig over til Furuholmen etter Stig Millehaugens ønske, sier politiadvokat Christian Hatlo i Oslo politidistrikt til VG.
Han opplyser at politiet ikke har lest brevet. Furuholmen vil ikke si noe om saken.
– Dette har jeg ingen kommentarer til, forteller han.
Politiet tror ikke det skjedde noe kriminelt i forbindelse med at 56-årige Stig Millehaugen ble funnet død på en celle i Kongsvinger fengsel 29. januar i år. Den endelige obduksjonsrapporten er først klar om fire til seks måneder.
Millehaugen er en av dem som har sittet mest og lengst i fengsel i Norge, nesten 37 år. Blant mye annet var han dømt for to drap og sto under etterforskning for drapet på Nokas-dømte Metkel Betew på Oppsal i Oslo i fjor vår. Bare noen dager før han ble funnet død, ble han på nytt varetektsfengslet i forbindelse med denne saken.
x1200
2026.2.11 Politiet kartla Høibys natt i Lofoten minutt for minutt
Politiet koblet opplysningene om en mulig voldtekt med digitale spor om søvnfaser, pulsendringer og bevegelse i etterforskningen av Marius Borg Høiby.
Teknisk ekspert Stig Berg Larsen i Kripos har gått gjennom bilder og andre tekniske data påtalemyndigheten mener har betydning for voldtektssaken Marius Borg Høiby er tiltalt for etter turen til Lofoten i 2023.
Etter at politiet startet etterforskning av Høiby i 2024, ble det sikret store mengder bilder, nettsøk og andre former for digitale spor. I forbindelse med det påståtte overgrepet i Lofoten sikret etterforskerne også data fra den fornærmede kvinnens Garmin pulsklokke som hun hadde på seg den natta hun var sammen med Høiby.
–Vi har prøvd å lage et bilde eller mønster av hendelser gjennom natta, sa Larsen i retten.
Klokka viste søvn
Han viste fram et diagram med data fra kvinnens pulsklokke og skrittelleren i Høibys telefon fra klokka 1 om natten til klokka 10 neste dag.
–Videre ser vi en stolpe med søvnfaser slik Garmin presenterer dem i målingene fra klokken, sier Larsen.
Både kvinnen og Høiby har fortalt hvordan de frivillig og flere ganger hadde sex sammen den aktuelle natta til 8. oktober 2023 i en sjøbu i Lofoten. Da skal data fra klokken vise tydelig økt puls hos kvinnen.
Innimellom skal Marius Borg Høiby ha gått inn til nachspielet i naboleiligheten i komplekset, hvor han blant annet drakk sprit, tok badstu og badet. Ifølge dataene fra klokken har da pulsmålingen på kvinnens klokke falt til et tydelig lavt nivå, og ifølge sporingen er hun i dyp søvn.
Data viser søvn
Det er det fjerde og siste samleiet den natta påtalemyndigheten mener var en voldtekt. De mener kvinnen sov da Høiby startet på et nytt samleie og mener data fra telefoner og pulsklokka kan bidra til å understøtte dette.
–Noen ganger har vi data som understøtter hverandre, men jeg er ganske klar på at jeg kan ikke si hva som har skjedd ut fra de dataene her, jeg bare beskriver hva de viser, sa Larsen på spørsmål fra politiadvokat Andreas Kruszewski.
Søkte trøst
Fra Høibys telefon er det også funnet et stort antall meldinger mellom ham og kjæresten i Oslo, som han nettopp hadde brutt med. Han var likevel svært sjalu fordi hun var sammen med flere av vennene hans, og de hadde flere runder med utveksling av meldinger i løpet av natta.
Statsadvokat Sturla Henriksbø trakk fram at Høiby dagen etter hadde beskrevet kvinnen i Lofoten på en svært nedlatende måte i meldinger til en kamerat. Han lurte på hva det var som førte til at Høiby endte med å ville ha sex når han var på en kort tur i Lofoten.
–Det kan hende jeg søkte trøst, sa Høiby.
2026.2.10 Woman testifies son of Norway’s crown princess raped her while she slept: “Worst nightmare”
A second woman testified at a court in Oslo on Tuesday, accusing the son of Norway’s crown princess of raping her while she slept, describing it as her “worst nightmare.”
Marius Borg Hoiby, Crown Princess Mette-Marit’s 29-year-old son from a relationship before her 2001 marriage to heir apparent Crown Prince Haakon, is on trial facing 38 charges, including raping four women and assaults against ex-girlfriends.
He has pleaded not guilty to the most serious offenses. He faces up to 16 years in prison if convicted.
On Tuesday, a second alleged victim testified about a rape that the prosecution said took place on Oct. 8, 2023, following an after-party in an apartment in Norway’s Lofoten Islands that Hoiby and his stepfather were visiting on a surfing trip.
After consensual sex, the alleged victim — a young woman he met on Tinder — said she woke up after Hoiby had resumed sexual relations with her that were not consensual.
“That’s always been my worst nightmare,” she told the court, recalling how she closed her eyes “so I wouldn’t have to take part in my own assault”.
“I remember waking up when he was already underway. I thought, ‘I don’t understand how someone can have sex with someone who’s sleeping’,” she said.
“Then, I mostly had the feeling I was dissociating, leaving my own body,” she added.
“It was painful. My body wasn’t ready for it.”
In a bid to prove that the sex occurred when she was not in a state to reject it, the prosecution submitted as evidence a video that Hoiby had allegedly filmed of the events with his own phone, which police later found.
Prosecutor Sturla Henriksbo said the five-second video showed the young woman asleep at the time.
The alleged victim also spoke out against the images, which she said were filmed without her knowledge — for which Hoiby has also been charged.
The prosecution also presented data from her fitness watch to prove that she was asleep at the time.
“According to the prosecution, the change in heart rate is the most decisive factor,” Henriksbo told the court.
Hoiby — who appeared pale at the start of Tuesday’s court proceedings, his hands trembling — was to take the stand later Tuesday.
Last week, the court heard testimony from another young woman who claimed Hoiby raped her at another after-party in the basement of his parents’ royal estate outside Oslo in December 2018.
The defense has rejected all the rape accusations, arguing last week that they were “perfectly normal and consensual sexual relations.”
Just days before the trial, Hoiby was arrested on new charges alleging assault, threats with a knife and violation of a restraining order.
The case has deeply embarrassed the royal family, especially his mother, who suffers from an incurable lung illness and who is torn between her role as mother and future queen.
Crown Prince Haakon released a statement in late January saying neither he nor Mette-Marit would attend the trial.
Hoiby was raised by the royal couple alongside his step-siblings, Princess Ingrid Alexandra and Prince Sverre Magnus. Unlike them, he has no official public role.
In his statement, Haakon alluded to Hoiby’s “autonomous” status.
“Marius Borg Hoiby is not a member of the Royal House of Norway and is therefore autonomous. We care about him, and he is an important member of our family. He is a citizen of Norway and, as such, has the same responsibilities as everyone else — as well as the same rights,” Haakon said.
2026.1.21 Eksperter: Dette kan bli straffen for Høiby
En rekke forhold påvirker en eventuell straffeutmåling i Høiby-saken.
Marius Borg Høiby er tiltalt for til sammen 38 straffbare forhold, blant annet flere voldtekter og grov narkotikaovertredelse.
Høiby er også tiltalt for en rekke forhold som gjelder seksuelt krenkende atferd, etter at han ved flere anledninger skal ha filmet kvinners underliv uten at de skal ha samtykket til dette. I tillegg til de mest alvorlige forholdene, finner man en rekke trafikklovbrudd og trusler.
29-åringen har ikke erkjent straffskyld for de mest alvorlige tiltalepunktene.
Kronprinsessens sønn har innrømmet skadeverk og vold mot den ene fornærmede kvinnen, trafikklovbrudd, brudd på besøksforbud og narkotikaovertredelse.
–Ekstremt vanskelig å spå
3.februar begynner rettssaken mot Høiby. Mot slutten av rettssaken vil påtalemyndigheten legge ned påstand om straff –i dette tilfellet hvor lang fengselsstraff de mener Høiby bør få dersom han dømmes.
Det vil også Høibys forsvarere gjøre, en påstand som med stor sannsynlighet kommer til å være ganske ulik påtalemyndigheten.
Dersom retten finner Høiby skyldig i ett eller flere av forholdene, er det opp til retten å avgjøre hvordan dette skal straffes.
–Det er ekstremt vanskelig å spå hva påtalemyndigheten kommer til å legge ned som straffepåstand i en sak som dette. Det er veldig mange tiltaleposter, og utrolig mange variabler som spiller inn. Samtidig er minstestraffen for voldtekt nylig blitt fjernet, noe som også skaper usikkerhet, sier redaktør i Rett24.no, Kjetil Kolsrud, til TV 2.
Høiby er tiltalt for voldtekt til samleie med en bevisstløs person, også kalt sovevoldtekt. Dette er den mest alvorlige tiltaleposten. Voldtekt har en strafferamme på inntil 10 års fengsel.
Høiby er også tiltalt for tre tilfeller av sovevoldtekt uten samleie.
Advokat Cecilie Nakstad sier at normalstraffen for sovevoldtekt normalt ligger på fire år.
Sovevoldtekt uten samleie gir isolert sett lavere straff, ofte i underkant av tre år, forklarer Nakstad videre.
Kan påvirkes av Høyesterett
Neste uke skal det behandles en sak i Høyesterett som kan ha betydning for straffeutmålingen for sovevoldtekt, og dermed også kan ha betydning om Høiby blir dømt for dette, sier Kolstad.
–Her er praksis i endring, ettersom minstestraffen nylig ble fjernet. Det er grunn til å tro at nivået vil gå noe ned, som følge av lovendringen. I tillegg er det flere poster i denne tiltalen som hver for seg kan gi fengselsstraff, både seksuell omgang uten samleie med bevisstløs person, mishandling i nære relasjoner og grov narkotikaforbrytelse, sier han.
Dommer i Agder lagmannsrett og medlem av dommernes mediegruppe, Rune Bård Hansen, forklarer at domstolen ser på helheten i saken, og ikke ilegger straff for hvert enkelt forhold.
–Man skal ta utgangspunkt i det mest alvorlige forhold og utregne straff med tanke på det, og så legge til tilleggsstraff for de andre punktene. Det er prinsippet om straffeskjerpelse, som innebærer at det gis en kvantumsrabatt, sier han til TV 2.
Tilstår narkotikalovbrudd
Ifølge tilleggstiltalen som kom denne uken, fraktet Høiby 3,5 kilo marihuana fra Lørenskog til Tønsberg, og han er for dette tiltalt for grov narkotikaovertredelse. Dette har en strafferamme på ti år, men både Kolsrud og Hansen understreker at man i dette tilfellet er langt unna maksstraff.
Hvis man tar utgangspunkt i at han kun blir dømt for narkotika-tiltalen, kan Høiby regne med over ett år i fengsel, sier dommer Hansen.
Ettersom Høiby har erkjent forholdet, kan det også være snakk om en tilståelsesrabatt.
–Det forutsetter at man har tilstått på et tidspunkt som har vesentlig lettet etterforskningen, sier Kolsrud, og legger til:
–Fratrekk ligger på maksimalt 30-40 prosent. Dersom dette er tilstått på et tidspunkt hvor det ikke er noen som helst sjanse for å slippe unna, og det ikke gir noen effektivitetsgevinst, så gir det ikke all verdens rabatt.
–Kan bevege seg opp mot ti år
Dommer Hansen sier at det heller ikke er gitt at narkotikatiltalen har vesentlig betydning for straffeutmålingen.
–Han får noe strafferabatt for narkotikaen som han har tilstått, men rabatten forsvinner vesentlig i utmålingen hvis han blir dømt for voldtektene, sier han.
Ekspertene er imidlertid ikke i tvil om at straffen innebærer flere år i fengsel, dersom Høiby blir dømt for alle 38 forhold. De presiserer at der vanskelig å si noe om hva påtalemyndigheten kommer til å nedlegge som påstand.
–Samlet tror jeg dette potensielt kan føre til en påstand på fem til seks års fengsel. Men det kan selvsagt bli både mindre og mer, av grunner jeg ikke har oversikt over, avhengig av hva som fremkommer i retten, sier Kolsrud.
Advokat Nakstad mener straffen fort kan bevege seg over fem til seks år.
–Forutsatt domfellelse for alle forhold kan straffen bevege seg opp mot åtte til ti års fengsel, sier hun og legger til:
–Jeg vil understreke at dette må bli en helt konkret vurdering som retten tar. Jeg har kun kjennskap til tiltalen uten å kjenne de konkrete omstendigheter og det vil også få betydning dersom han frifinnes for noen eller flere av postene.
2026.1.19 Høiby tiltalt for seks nye tilfeller: Erkjenner straffskyld
Torsdag ble tiltalen mot Marius Borg Høiby (28) utvidet. Der kobles han blant annet til 3,5 kilo marihuana.
Det bekrefter statsadvokaten i Oslo, Sturla Henriksbø, til Aftenposten.
De nye lovbruddene Høiby er tiltalt for skal omhandle oppbevaring av narkotika, brudd på besøksforbudet og trafikkovertredelser.
–Det er i dag tatt ut en tilleggstiltalebeslutning i saken mot Marius Borg Høiby. Det er totalt seks poster i den utvidede tiltalen, sier statsadvokat Sturla Henriksbø til Aftenposten.
Høibys advokat, Ellen Holager Andenæs, bekrefter til Nettavisen at Høiby erkjenner forholdene og tar tiltalen til etteretning.
Kobles til 3,5 kilo marihuana
I tiltalebeslutningen kommer det frem flere detaljer fra en narkotikaovertredelse som skal ha skjedd i 2020.
–I tilleggstiltalebeslutning er det også tatt med én post som gjelder grov narkotikaovertredelse. Posten gjelder en enkeltstående hendelse i Tønsberg i 2020 som omhandler 3,5 kg marihuana, og er erkjent av Marius Borg Høiby. Hendelsene har blitt etterforsket siden desember i fjor. Like før jul ransaket politiet leiligheten til 28-åringen, mens han var i et nytt avhør, forteller Henriksbø videre.
Overfor Nettavisen forklarer Henriksbø hvordan politiet ble kjent med forholdene.
–Politiet er blitt kjent med de straffbare forholdene gjennom Høibys digitale enheter. Han har erkjent alle forholdene i tilleggstiltalen. Når det gjelder fartsovertredelsene er det dokumentert gjennom videoer hvor han filmer seg selv, sier statsadvokat Sturla Henriksbø til Nettavisen.
Andenæs forteller til Nettavisen at Høiby ikke har tjent penger på forholdene som førte til narkotikaanklagene.
–Han fraktet marihuanaen fra A til B, han er ikke anklaget for å ha solgt. I tillegg er det et gammelt forhold.
Ifølge tiltalen ble narkotikaen fraktet fra Lørenskog til Tønsberg 23. juli. På dette tidspunktet bodde han i Tønsberg med sin daværende kjæreste, Juliane Snekkestad.
–Var noe av dette til eget bruk?
–Det kan godt hende, men jeg går ikke i detalj på dette nå, sier Andenæs.
Filmet råkjøring på Harley Davidson
I tiltalen kommer det også fram at han skal ha råkjørt med en Harley Davidson motorsykkel ved tre anledninger i fjor.
- mai, i Hole, kjørte han i minst 100 km/t i 80-sone. 16 dager senere, 29. mai, kjørte han i 74 km/t i 40-soner i Lier. På samme strekning kjørte han 91 km/t et sted med 60-sone.
I august i fjor ble han tatt for tredje gang, i Stor-Elvdal. Der skal han ha kjørt i minst 117 km/t i 80-sone.
Ifølge Høibys forsvarer, Ellen Holager Andenæs, har Høiby selv filmet råkjøringen.
–Han har selv dokumentert at han kjørte for fort på videoer. Hvordan han gjorde dette går jeg ikke inn på, men det var også bilder av mye fin natur, sier Andenæs til Nettavisen.
To brudd på besøksforbudet
Det kommer også fram at han, ifølge påtalemyndigheten, er tiltalt for to nye brudd på besøksforbudet.
Disse skal ha skjedd 24. oktober klokken 23.30 og 28. november i fjor. Kvinnen han var ilagt besøksforbud mot den såkalte Frogner-kvinnen som har har erkjent å ha utøvd vold mot.
–For at et besøksforbud skal ha en funksjon må det få en konsekvens når det blir brutt. Dette markerer vi ved at Høiby nå straffeforfølges for to nye tilfeller av brudd, sier Henriksbø til Nettavisen.
–Hvor skjerpende er det at han fortsetter å bryte besøksforbudet når han allerede er tiltalt for dette i tidligere tilfeller?
–Det ønsker jeg ikke å kommentere.
—
2026.1.21 Toalett-snikfilmer dømt til fengsel
29-åringen forklarte at han var deppa og søkte adrenalin. Så begynte han å snikfilme nakne underliv for å føle at han levde, ifølge dommen.
Nå er Østfold-mannen er dømt til fengsel i 90 dager.
Snikfilmingen skjedde i hovedsak på toaletter, gjennom vinduer og i private hjem.
Oslo tingrett fant ham skyldig i seksuelt krenkende adferd mot 86 personer – primært kvinner som var på toalettet på byen eller andre arrangementer.
Mannen forklarte at han plasserte seg i nabobåsen og stakk mobiltelefonen under skilleveggen for å filme kvinner på toalettet uten at de oppdaget det.
«Følte at han levde»
Snikfilmingen pågikk over en periode på ni måneder – og tre av de mest omfattende tilfellene i dommen er disse:
Mars 2025: På utestedet Proud Mary filmet han seks kvinner på en kveld, og han brukte samme metode på buss og i andre offentlige rom.
April 2025: Han filmet også 30 kvinner på toalettet under et arrangement hos MC-klubben Hells Angels.
Juni 2025: På utestedet Salt filmet han 38 kvinner og to menn før han ble oppdaget.
29-åringen forklarte i retten at han valgte ut stedene han filmet impulsivt.
Han forklarte at han var «langt nede» i perioden han snikfilmet underliv.
«Filmingen «ga adrenalin» som der og da gjorde at han følte at han levde. Etterpå fikk han sterk skyldfølelse, som bare gjorde han mer deprimert og angstfylt», heter det i dommen.
I retten erkjente 29-åringen forholdene han var tiltalt for.
Filmet naboer og kvinner han kjente
Dommen viser at han også filmet gjennom vinduene til naboer mens de var nakne, og filmet blant annet et nabopar som hadde sex.
Flere kvinner han hadde vært hjemme hos ble også filmet i det skjulte, mens de var nakne eller i intime situasjoner.
Han er også dømt for å ha filmet opp under en kvinnes skjørt på bussen.
Mannen brukte en iPhone til opptakene.
Han lagret filmene direkte på telefonen, uten å overføre dem til annet lagringsmedium eller vise dem til andre, ifølge dommen.
Retten viste til at kvaliteten på opptakene var lav, med dårlig lys og mye bevegelse, noe som trolig har begrenset skaden for ofrene.
Kun én av de fornærmede er identifisert – kvinnen som oppdaget filming på Salt og anmeldte forholdet.
Retten: Kan påføre toalett-angst
Selv om mange av ofrene på 29-åringens filmer ikke kan identifiseres, mente Oslo tingrett at filming av kvinner i private hjem og filming av nabokvinner var særlig alvorlige.
Retten påpekte at snikfilmingen kan skape langvarig frykt – både hos kvinner som vet de ble filmet, og hos dem som frykter at de kan være blant ofrene.
«Slik filming er egnet til å påføre angst for å gå på toalett utenfor eget hjem, noe som øker straffverdigheten», heter det i dommen.
29-åringen ble dømt til 90 dagers fengsel, hvor 60 dager gjøres betinget med to års prøvetid. Det betyr at han må møte til soning dersom han begår nye lovbrudd i perioden.
Retten la vekt på at han har erkjent forholdene i tiltalen.
29-åringen får nå psykologisk behandling, ifølge dommen.
Mobiltelefonen ble inndratt.
2026.1.14 Skjerper siktelsen mot Arne Bye –94 fornærmede
Eks-legen er fra før dømt for 70 voldtekter og overgrep mot 82 kvinner.
Bye var i mange år kommunelege og fastlege i Frosta kommune i Trøndelag. Inne på legekontoret begikk han overgrep mot et stort antall kvinnelige pasienter.
Bye er fra før dømt for 70 voldtekter og 82 tilfeller av misbruk av stillingen for å oppnå seksuell omgang.
Det har vært kjent at omfanget kunne være enda større.
Parallelt med rettssakene mot Bye etterforsket politiet overgrep mot enda flere kvinner; noen av dem opplevde at sakene deres først ble henlagt.
Den nye siktelsen gjelder nå 94 kvinner.
–Politiet har tidligere gått ut med at Arne Bye var siktet for mulige straffbare forhold overfor 16 fornærmede. Siktelsen er nå utvidet til å gjelde 94 fornærmede, skriver politiet i en pressemelding.
Dette er den nye siktelsen
Av de 94 fornærmede var 17 en del av tiltalen som har vært til behandling i domstolene tidligere.
For 14 av disse 17 endte forrige sak med hel eller delvis frifinnelse i retten eller at det ikke ble reist tiltale for voldtekt, skriver politiet.
Siktelsen gjelder nå andre straffbare forhold enn tiltalen gjaldt den gang.
For de 3 sakene som endte med domfellelse er det nå reist siktelse for grov voldtekt for andre forhold enn tiltalen gjaldt den gang.
–Jeg har ingen kommentar til de nye siktelsene, skriver Byes forsvarer, Frode Wisth, i en tekstmelding til VG.
Etter at rettssaken mot han gikk på våren 2025, etterforsket politiet saken videre.
Siktelsen gjelder:
5 tilfeller av grov voldtekt i perioden 2007 til 2022.
29 tilfeller av voldtekt til samleie i perioden 2007 til 2022.
58 tilfeller av voldtekt til seksuell omgang i perioden 2005 til 2021.
74 tilfeller av misbruk av overmaktsforhold som er knyttet til voldtektstilfellene.
Ett tilfelle av misbruk av overmaktsforhold som ikke er knyttet til et voldtektstilfelle.
Ett tilfelle av seksuell omgang med barn under 16 år. Dette forholdet er knyttet til et voldtektstilfelle der den fornærmede var under 16 år da den angivelige voldtekten fant sted.
Ett tilfelle av produksjon av overgrepsmateriale. En fornærmet under 18 år er filmet på en seksualiserende måte. Dette forholdet er ikke knyttet til forhold som gjelder seksuelle overgrep.
Alle de fornærmede skal være tidligere pasienter av legen.
–Siktelsen mot Bye er alvorlig, og er resultatet av det etterforskningsarbeidet politiet har gjennomført den siste tiden, sier politiadvokat Ole Andreas Aftret.
Politiet beklager
Ifølge politiet skriver at de sitter på totalt 6000 timer med video fra legekontoret. Dette har de måtte gått gjennom for å sortere og for at fornærmede skal identifiseres.
–Enkelte videoklipp har også vært utfordrende å sortere under korrekt pasient på grunn av kameravinkel og utsnitt.
Derfor har det vært utfordrende å fange opp alle tilfeller, ifølge politiet.
Dette har medført at det har vært utfordrende å fange opp alle tilfeller. Endring i politiets systematikk og måten de tilnærmet seg materiale, forklarer hvorfor politiet har avdekket nye tilfeller, skriver de.
Politiet skriver at de i har hatt video av mulige seksuelle overgrep siden i flere år, uten at det har blitt tatt ut sak.
–For de fornærmede hvor politiet har hatt video av mulige seksuelle overgrep siden 2022 uten at dette har blitt påtalt må vi beklage, skriver politiet.
2026.1.14 Drapet på Tina (33): Ekssamboer dømt til 16,5 års forvaring
To år har gått siden tobarnsmoren ble funnet drept i en utbrent bil. Nå er Vahid Heydari Mohammadi (35) dømt til forvaring.
35-åringen har stått tiltalt for drapet på sin tidligere samboer –Tina Milena Solberg (33).
Den tre uker lange rettssaken gikk i Hordaland tingrett før jul. Onsdag blir dommen avsagt:
Mohammadi dømmes til 16,5 års forvaring.
I tillegg dømmes han til å betale flere hundretusenvis av kroner til deres to felles barn, som var ni og elleve år da drapet skjedde.
Ingen stoler står ledige i rettslokalet på Nordnes i Bergen onsdag ettermiddag. Familie, venner og journalister fyller opp alle plassene i det avlange rommet.
Mohammadi er kledd i sort.
Rett overfor ham sitter Solbergs far –bare få meter unna.
Domsavsigelsen startet klokken 12.15. Mens dommer Johan Eggen leser opp detaljene fra drapsnatten, sitter Mohammadi med hendene i ansiktet.
Solbergs far har blikket festet i bordet foran seg.
–Drapet ble i vesentlig eller avgjørende grad utløst av tiltaltes sterke sjalusi, sier fagdommer Eggen.
Under domsavsigelsen snakker han lenge om straffeutmålingen.
Forvaring er den strengeste straffen man kan få i Norge.
Den har ingen sluttdato.
–Forvaring er en særforholdsregel overfor spesielt farlige lovbrytere, for å beskytte samfunnet mot at de begår nye farlige forbrytelser i fremtiden, sier Eggen.
Det var dissens blant de tre dommerne, men flertallet mente forvaring var riktig, opplyser han.
–Særdeles skjerpende
Mohammadi har stått tiltalt for drap, likskjending og mishandling. Han har erkjent straffskyld for alt unntatt mishandling.
Forvaringsstraffen er i tråd med påtalemyndighetens påstand.
På rettens siste dag ba nemlig aktor Kristine Herrebrøden om 16 år og seks måneder forvaringsstraff.
–Dette er ikke bare et drap, men også et drap som er begått under særdeles skjerpende omstendigheter, sa hun.
Herrebrøden argumenterte for at det vil være fare for nye, alvorlige lovbrudd dersom Mohammadi skulle bli løslatt etter endt fengselsstraff.
35-åringen er skuffet over forvaringsdommen.
–Han hadde håpet på en tidsbestemt straff, sier forsvarsadvokat Jørgen Riple.
Med en forvaringsstraff er altså Mohammadi, reelt sett, dømt til fengsel på ubestemt tid.
Nå har han to uker på å bestemme seg for om han vil anke.
–Dette skulle aldri ha skjedd
Det var 7. januar 2024 at drapsalarmen gikk i Øygarden nordvest for Bergen.
I bagasjerommet på en utbrent bil –forlatt på en industritomt –fant brannvesenet levningene etter Solberg.
Kort tid senere innrømmet Mohammadi at han hadde kvalt sin tidligere kjæreste i hennes eget hjem.
–Dette skulle aldri ha skjedd. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv, sa han under rettssaken.
Gang på gang har Mohammadi sagt at han «angrer dypt» på det han gjorde. Det var ikke meningen å drepe Solberg, hevder han.
Det har aktor Herrebrøden avvist. Det er ingen tvil om at Mohammadi mente å drepe, har hun sagt.
–Kvelning er noe man gjør med hensikt. Man kveler ikke noen til døde med uhell, sa hun i sin prosedyre.
Mener tiltalte har psykopatiske trekk
Under rettssaken har de sakkyndige rettspsykiaterne stilt spørsmål ved Mohammadis anger.
De har argumentert for at han ikke viser tegn til dette.
–Han sier det med ord i retten, men i våre samtaler har vi ikke en opplevelse av at han angrer, sa psykiater Gunnar Johannessen under rettssaken.
De sakkyndige la også frem sine generelle vurderinger av Mohammadi.
–Vi mener det foreligger en dyssosial personlighetsforstyrrelse i alvorlig grad, som også omfatter psykopati, sa psykologspesialist Ida Øverdal Stafsnes fra vitneboksen.
Selv stiller Mohammadi seg uforstående til rettspsykiaternes vurderinger, ifølge forsvarsadvokat Rikke Arnesen:
–Tiltalte kjenner seg ikke igjen i gjengivelser av samtaler med ham, har hun sagt til VG.
Dømt for mishandling
Solberg og Mohammadi fikk to sønner sammen, men bodde ikke sammen da drapet skjedde.
Barna, som da var ni og elleve år, var hjemme da faren drepte moren.
Åstedet var soverommet til den yngste av dem.
Ett av tiltalepunktene mot Mohammadi dreier seg om mishandling. Aktor har argumentert for at faren har utsatt barna sine for fysiske og psykiske krenkelser siden 2017.
Det har Mohammadi nektet for, men dommerne var uenige.
Dermed ble han dømt også på dette punktet.
–Sjalusien har dominert og styrt hans handlinger uten tanke på hvilke følger disse har hatt for barna eller Tina, sier fagdommer Eggen i retten.
Må betale millioner
Cecilie Wallevik, som er bistandsadvokat for barna og Solbergs mor, har bedt om at Mohammadi skal betale i overkant av tre millioner i erstatning til de tre.
35-åringens forsvarere har tidligere sagt at de mener erstatningskravet bør tas til følge.
Også dommen slår dette fast.
Mohammadi må altså betale hundretusenvis av kroner til Solbergs etterlatte.
Advokat Wallevik er ikke selv til stede i retten onsdag, men har følgende kommentar til domsslutningen:
–Jeg er fornøyd med at påstanden fra aktor og bistandsadvokatene er tatt til følge, sier hun til VG.
«Tikkende bombe»
I løpet av rettssaken har det turbulente parforholdet blitt brettet ut i Hordaland tingrett.
Solberg og Mohammadi møttes for første gang i 2008, og hadde et av og på-forhold i årevis.
Den drapstiltalte 35-åringen har kalt forholdet for «giftig».
–Det var mye sjalusi. Vi var som en tikkende bombe, har han forklart i retten.
Dommen beskriver et sterkt kontrollbehov hos Mohammadi.
Han tilhører en gruppe voldsutøvere med «høy risiko for ny partnervold» i fremtiden, slår den fast.
–Tiltalte har hatt et nærmest sykelig behov for å føre kontroll med hvem Tina til enhver tid var sammen med, står det.
Solbergs familie har tidligere hevdet at drapet kunne vært unngått.
Hun anmeldte Mohammadi for vold fire ganger.
Solberg hadde voldsalarm, men den var ikke i bruk da drapet skjedde.
2026.1.4 Unge involvert i 58 saker daglig: – Bekymringsverdig
På elleve måneder har politiet registrert nesten 6.000 anmeldelser mot barn under 15 år.
Nettavisen har fått innsyn fra Politidirektoratet i antall forhold som involverer ungdommer under 15 år, samt 15-17 år.
Oversikten viser at det fra 1. januar til til 30. november ble registrert 19.336 forhold som innebærer barn og unge under 18 år.
Et raskt regnestykke viser at det tilsvarer nesten 58 forhold hver dag.
Nettavisen har tidligere skrevet om en 17 år gammel gutt enslig asylsøker fra Marokko som sto registrert med 89 forhold før han ble pågrepet på nytt for knivstikking på Grønland i august i år. Disse kom over en periode på rundt to år.
Statistikken viser anmeldelser der gjerningsperson er under 18 år. Den omfatter alt fra mistenkt, siktet, tiltalt eller domfelt i en straffesak.
–I en straffesak (anmeldelse) er det som hovedregel én sak per fornærmet/gjerning, mens det kan være flere gjerningspersoner i hver enkelt sak. Det betyr at forhold ikke er ensbetydende med anmeldelser, for eksempel dersom flere har vært sammen om å begå et lovbrudd, skriver seniorrådgiver i politidirektoratet, Robin Håset Drager.
Nesten 6.000 forhold under 15 år
5.866 av forholdene gjelder barn under 15 år, mens 13.470 av forholdene involverer ungdom mellom 15 og 17 år.
Politidirektoratet presiserer likevel en viktig faktor i statistikken.
–Merk at registreringen av en person som mistenkt eller siktet ikke innebærer noen konstatering av skyld.
Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte i år en rapport som ser på forebygging av kriminalitet blant unge. Der skriver de:
«Hyppig forekommende risikofaktorer for at barn og unge skal begå kriminalitet inkluderte bl.a. dårlig skolemiljø, skolefravær, kriminalitet i nærmiljøet, fattigdom og omsorgssvikt».
–En av samfunnets viktigste forpliktelser
Ragnhild Bjørknes er forsker ved NUBU, og har ungdomskriminalitet som et av sine kompetanseområder.
–Det er bekymringsverdig. Barne- og ungdomskriminaliteten er et stort samfunnsproblem, og et menneskelig problem for både fornærmede, de nærmeste til barna, samt barna som begår kriminaliteten. Det må vi ta på det høyeste alvor.
Annonse
Hun peker på de samme bakenforliggende årsakene til at barn begår kriminalitet, som FHI gjør i sin rapport.
Bjørknes mener at det aller viktigste er å ha fokus på de barna som begår gjentatt kriminalitet.
–Å stoppe barn fra å gå inn i en kriminell løpebane, er en av samfunnets viktigste forpliktelser. På den ene siden handler det om å ta vare på barnets beste selv om de begår kriminalitet. På den andre siden skal man forebygge. Det er kanskje der vi bør begynne.
–Forebygging sparer samfunnet for store økonomiske kostnader, men også menneskers lidelser.
–Gjør vi nok for å forebygge i dag?
–Nei, vi gjør nok ikke det. Det er mye bra og kunnskapsbasert satsing som skjer blant annet barnevernet, men vi trenger enda mer.
Dette kan være avgjørende
Et viktig element i statistikken er hvilke forhold det er snakk om. Nettavisen har også fått innsyn i fordelingen i fire ulike politidistrikt, Trøndelag, Vest, Troms og Sør-Vest.
De største bolkene er relativt jevne. I alle fire distriktene er det voldsforbrytelser, vinningsforbrytelser og trafikkforbrytelser som stikker seg fram.
Grete Winge er driftsenhetsleder ved felles enhet for kriminalitetsforebygging i Sør-Vest politidistrikt.
Barn som er under 15 år kan ikke straffes, selv om de begår gjentatt kriminalitet. Winge forteller at politiet etterforsker saken, og kan kalle inn barnet og foresatte til en bekymringssamtale.
–Ofte er det samarbeid mellom barnevern, skole, helse og politi for å gi nødvendig hjelp og forebygge videre kriminalitet.
Hun forklarer at barns bakgrunn og foresatte kan ha en avgjørende rolle for risikoen for kriminalitet.
–Utrygge oppvekstvilkår, omsorgssvikt, vold i nære relasjoner eller manglende foreldrestøtte øker risikoen for kriminalitet, svarer Winge.
–Hvordan opplever dere at barn og unge forholder seg til politiet? Hvilke holdninger har dem?
–De aller fleste barn og unge begår ikke kriminalitet og disse forholder seg til politiet på en positiv og tillitsfull måte. For barn og unge som begår gjentatt kriminalitet, kan vi oppleve en høyere grad av skepsis og motvilje til samarbeid.
发表回复